Søkeresultater for: Nord-Italia
Santa Lucia lever. Her i Garda. Hun er en helgen i levende live, måtte gi opp sin kjærlighet, men elsker sitt Garda og til og med tyskerne tross det de gjorde under krigen.
Bratt, ja, men det glemmer dere når dere får se utsikten. Første tur på terrengsykkel skulle gå i den loddrette fjellveggen oppe over Gardasjøen.
Santa Caterina del Sasso henger nærmest limt inn i fjellsiden. Perfekt sted for en kirke bygd på særlig trygg grunn.
Man reiser ikke herfra uten en båttur, gjerne helt til Sveits. Men det er kongeriket utenfor Stresa som lokker flest.
Å stryke langs fjellveggen som rager tusenvis av meter til værs, rett inn i en tropisk foss. Padling med kajakk kan føles slik.
Det sies at den europeiske sentralbanken så til knøttlille Varese Ligure da de skulle innføre euroen.
CIMA CAPI & COLODRI Prøv noe bratt! Prøv en via ferrata – loddrett opp fjellet ved Gardasjøen. Jernveien skulle ta oss opp høyt over oss.
De kaller det jerrnvei eller Via Ferrata. De mer vel bevarte blant oss kaller det heller juv, stupbratt, canyon, elv, klatring og dårlig fotfeste.
Sjøens Formel 1. Farten kan skremme en stakkar. Når vinden øker står det rett ut fra et smalt skrog høyt over vannet i katamaran-seiling.
Ut av kjempegondolen ovenfor Vigo di Fassa på vei. Vi er i Ciampedie, i Heidiland, på drøyt 2000 meter. Ikke langt fra skieldoradoet Canazei, som nå står i grønt.
Levanto er den sjette, “hemmelige” byen i Cinque Terre, “De fem byer”. For, du kan fortsette turen videre, et strekk som byr på større opplevelser og aldri kø.
Italienske Genova er fargerik. Stedvis bratt som San Francisco og like full av rare lukter, hudfarger, praktbygg og trange passasjer. Og et akvarium!
Dette er høyfjellsopplevelser for alle. Vi skulle få en små-ubehagelig overraskelse på 2700, men man takler sånt om man får litt gourmet-toppservice.
Høye sandsøyler med digre kampesteiner balanserende på toppen. Pyramidene i Segonzano viser et merkelige fenomen.
1. bud: Sjekk kartet grundig. 2. bud: Ikke stol på andre når du spør hvor krevende en strekning er. Glemmer du dette, sliter, du. Husker du det, venter en mektig opplevelse av fjell, høyde, glede, gjestfrihet og antakelig litt slit.
“Klutførerne kaster seg utfor…” “Litt kråkete”, tenker jeg. Men når den gamle hanggliderpiloten i meg har fått litt tid, må jeg innrømme: Paragliding er vakkert!
Murano og Burano: Dette er Italia på sitt mest fargerike, like uti Venezia-lagunen. Hus, farger og “millefiori” som du ikke finner noe annet sted.
I Verona spør man: Hvorfor er ikke Arena mer berømt enn Colloseum? Så: Bør man slå seg ned her? Til sist roper alle etter sin Romeo eller Julie. Hun med det ene blanke brystet.
De aller sprekeste starter i dalbunnen. Vil du bare nyte, er Cogne høyt over Valle d’Aosta perfekt for en tur inn mot selveste Monte Bianco.
Lengst nord langs Lago Maggiore, på toppen av Italia, ligger Cannobio. Den italiensk-sveitsiske landsbyen byr også på toppen av iskrem.
Bli med på smaksmesse i Torino: “Buon-gusto” er stolt tradisjonsmat, men også øl-seminar en smak av honning, mandler, mais eller brygg lagret som vin.
Om vinteren går de på ski der oppe, forholdene skal være glimrende her på over 2500 meter. Om sommeren kan du plukke tyttebær og krekling.
Portovenere står som en fargerik barrikade ute mot sjøen. Sving utom: Hus som sukkertøy langs havna – en mellomting mellom Cinque Terre og bryggene i Bergen.
Fra nabohuset til Antonio Stradivari kan du fornemme de skjære tonene av en fiolin eller cello. Unge toner fra en fiolinmakers hånd.
Det er øya midt i som gjør denne innsjøen så spesiell. Øya stikker opp av sjøen som en vulkan. Stopp for et bad i olivenlund.
De fem små landsbyene klorer seg fast til en praktfullt bratt kyst. Hver og en, og ikke minst turene imellom, er en opplevelse. Gjerne i ruskevær.
Milano er den første mote og siste nattverd, moderne shopping, gull og fresker, napoleonsk selvforherligelse og kirken med 3 500 statuer – utenpå.
Her er det hav på begge sider: Bare Baia del Silenzio, Stillhetens bukt, er god grunn til å returnere, om du ikke bare drar rett til Cinque Terre.
Camogli er en fiskerlandsby på solsiden. Fiskerne bringer fangsten inn ved daggry, i en trang havn under fargerike steinfasader. Heldigvis drar de fleste forbi.