Monterosso al Mare - Nordvestkysten
Smalsporet panorama i Cinque Terre
Monterosso al Mare i Liguria
Monterosso al Mare - Smalsporet panorama i Cinque Terre
Det ER bratt opp fra Monterosso al Mare. Snart er det bare oss, bratte vinranker og verdens rareste drue-monorail.
Han ville vite om ordentlig vinter og skikkelig klippfisk og kunne fortelle vidt og bredt om lokale fiskeslag.
- Lite håp om storfangst på denne tiden av året, konstaterte han midt inni utstyrsberget, før han dro opp en liten eske fiskekroker. ”Mustad, Gjøvik”, sto det trykt på lokket. - Mustad é buono, sa han.
Dagens reklame.
Korsika
Monterosso er større og annerledes enn de andre landsbyene, men terrenget er like bratt. Stiene krøker seg styggbratt opp igjennom. Nesten som Bukkelægret i Jotunheimen, bare mye koseligere.
Det er nok å se, og det er bare å ta seg god tid og holde pulsen under smertegrensa. Drueranker, eldgamle oliventrær, noen mandarin- og sitrontrær. Det er ikke rart om edle dråpene herfra koster litt mer.
Langt ute skimtes de snødekte fjelltoppene på Korsika, og veldig rett ned: havet som bryter seg mot klippene. Dette er gamleveien - langs fine, varme, håndstabla murer, uten moderne heller eller rekkverk, noen steder bare en skostørrelse 37 bred og hele tiden denne solrike utsikten. Her er det bare å nyte, pakke bort jakka og genseren, tørke svetten og prøve å holde følge med fjellgeita – jentungen vår - forrest. Vi gamlingene er visst litt trege.


Der ingen skulle tru…
Etter en drøy time står vi plutselig midt i et gårdsbruk. Langt ute i ødemarka. Akkurat som andre gårdsbruk, bare så bratt at bonden nesten kan dyrke jorda på begge sider. Og bonden holder på å fikse grunnmuren på huset sitt.
– Et fantastisk sted å bo, sier han, og tar gladelig imot komplimenter for den enorme jobben han og forfedrene har gjort. Siste forbedring er en liten ettspors jernbane. – Den sparer ryggen, forklarer han. Monorailen frakter kasser fulle av druer opp eller ned gjennom druemarkene.
Oss turister har han ikke noe imot, sier han. – Bare hyggelig. Nå er det fint og stille. Om sommeren passerer en uendelig strøm, men de kommer jo fordi det er vakkert.
Og om kvelden og natta finnes det uansett ikke noe bedre sted å være. Det er fredelig her.


Stille
Opp og ned, ut og inn mellom jordbruksland, gamle, anlagte vannings-bekker, terrasser og den ene idyllen etter den andre.
Til slutt ser vi omtrent rett ned på Vernazza, andre by nordfra. Solnedgangen gjør byen til en fargeklatt i lilla, oransje, grønt og blå pastell. På stranda i bukta midt i, spilles det fotball, og torget innenfor er fylt med små fargerike fiskebåter. Det er lett å tro at de har gjort det for turistenes skyld, men dette er tradisjon. Man føler seg merkelig privilegert som får oppleve slikt.
Alene
Den siste delen av stien passerer mellom to hus, en halv meter bred, ned til torget. Gamlekara skravler, unger leker og en liten håndfull turister rusler rundt og knipser båter, solnedgang og hverandre
Dette er Vernazza i lavsesong. Men sesongen er så lav at til og med barene holder stengt. Dét har vi aldri før opplevd i Italia. Så, vi slitne atleter må videre for å finne kaffe og mat. Serveringen åpner jo ikke før ved halv åtte-tiden, som overalt ellers her til lands. Det er for mørkt til å gå videre. Beina ville nok protestert litt også. Det er bare å ta toget videre gjennom fjellet.
Vi har fått Cinque Terre på sitt beste, for oss selv!
(Trikset? Kom utenfor høysesongen. Både våren og høsten er vakker her.)


Bli kjent:
Monterosso al Mare i Liguria

Anita Salamonsen og Kjetil Grude Flekkøy
Ved å legge igjen kommentarer, godtar du våre personvernregler.