Døden på italiensk

Montenero i Toscana

Døden på italiensk

Døden er både makaber og vakker i Italia. Evige, blomstrende påminnelser langs veiene, egne gravbyer og dødsannonser i sirkusstørrelse er bare litt av det døden vises som i Italia. Og så har vi selve dødskammeret på Montenero, da…

Se for deg et slags gravkammer, ikke med kister og knokler, men alt som skjedde da Døden kom: Skjorter med kulehull, knuste hjelmer, brukne ski, et ødelagt gevær – og utallige bilder av det tragiske dødsøyeblikket. Du får frysninger av det. En unge blir skåldet av kokende vann, en blodig trøye og en tegning der eieren ble spiddet av en okse. En krøllete bilskjerm med bilde ved siden av: Toget kom så brått på.

Døden på utstilling

Italienerne må være de som feirer døden grundigst. Det er sært, og dødskammeret på Montenero er altså det særeste. Det virkelig rare er at kammeret ligger i en kirke. Og ikke hvilken som helst kirke heller, men i en domkirke med selveste Madonna, Jomfru Maria som skytshelgen. Det første du ser er masse malerier og tegninger. Mennesker i skjebnesvangre øyeblikk. Hun som ble spiddet på vei over et jern-gjerde. En mann som faller utfor et stilas. Og så disse tingene: Den skjorta med hull etter et horn, like under brysthøyde. Det er også hull i en skjorte til. Stakkaren ble skutt.

Lenger inne er et nytt rom. Et helt hjørne er fylt opp av ski. Det er tydeligvis en risikosport. Og så sikkert 50 ødelagte motorsykkelhjelmer; det overrasker mindre. Til og med et par bulkete bildeler og en søt, liten barneseng står der. Sånt gjør inntrykk.

Montenero

Like ovenfor Livorno finner du Montenero og en denne kirken med et spesielt sakristi.
Vi trodde at her hadde de makebert visualisert dødslyeblikket, men det var vist ikke sånn.
Les videre så får du vite mer...

Montenero

Like ovenfor Livorno finner du Montenero og en denne kirken med et spesielt sakristi.
Vi trodde at her hadde de makebert visualisert dødslyeblikket, men det var vist ikke sånn.
Les videre så får du vite mer...

Føl deg som en VIP med service i verdensklasse på Castel Porrona Relais & Spa.

Beliggende i Seggiano, Podere Colombaio tilbyr feriehus med eget svømmebasseng.

Castello Di Velona ligger i et restaurert slott fra 900-tallet på en høyde med utsikt over Val d’Orcia, og tilbyr en toskansk restaurant mer mer.

Castello Banfi – Il Borgo ligger på en bakketopp, 10 kilometer fra Montalcino. De tilbyr elegante rom, et utendørsbasseng, et treningsstudio og en egen vingård og -kjeller.

Føl deg som en VIP med service i verdensklasse på Castel Porrona Relais & Spa.

Beliggende i Seggiano, Podere Colombaio tilbyr feriehus med eget svømmebasseng.

Castello Di Velona ligger i et restaurert slott fra 900-tallet på en høyde med utsikt over Val d’Orcia, og tilbyr en toskansk restaurant mer mer.

Døden på veggene

Men man ser Døden hele tiden til hverdags. Italienerne leser ikke så mye aviser som vi nordmenn. Samtidig skal de døde etter katolsk skikk i jorda innen 48 timer. Det eneste unntaket er hvis noen viktige slektninger har spesielt langt å reise for å delta i begravelsen.

Derfor ser du dødsplakater overalt. Ikke slik å forstå at folk dør oftere her i Italia. Men stadige oppslag på murer og vegger minner en om at Døden er en del av livet. Elvira ble 81 år. Donata nesten 90. Et kvadratmeter-stort oppslag for hver synes mer enn en notis baki en avis.
Døden blir en del av hverdagen, ikke noe mystisk. Navn, fødselsdato og dødsdag, tid for begravelsen og noen korte ord i takknemlighet. Snart er begravelsen over og nye plakater klistret oppå. In ringraziamento.

Døden langs veiene

Du ser Døden også langs veiene: Blomster og plaketter. Mange har omkommet langs italienske ferdselsårer, og de blir ikke glemt. Små, fargerike buketter. Av og til en liten lykt eller til og med et lite alter med en Madonna.

Like borti sentrum her, midt i lille Castiglioncello, står en plakett med navn og bilde. En ung mann omkom i en ulykke her i 1983. Han ville vært rundt 50 år i dag, og ikke en gang en fremmed som jeg glemmer ham.

Men selv vanlige dødsfall blir markert i ettertid. Både månedsdagen og årsdagen for et dødsfall blir minnet, ofte med en egen gudstjeneste. Det er som om en begravelse ikke behøver å være til en persons siste ære. Minnet får leve videre.
Maria Benvenuti fikk markert ettårsdagen sin forleden. I midten av februar gikk hun hjemmefra, og ingen så henne siden. Klart man husker sånt, og hvorfor skal man ikke da minnes?

Skuff eller tempel

Folk her minnes sine døde, selv om gravene kan virke lovlig enkle og trange. De fleste får sin skuff, med marmorfront, inskripsjoner, blomster- og lysholder, og det er det. Det er uvant, men for italienerne er det mer høyverdig å bli begravet slik enn i jorda. Det er renere.

Men selv en ”skuff” koster. En bekjent av oss måtte starte kronerulling for å få det til. Moren hennes var død, og hverken familien eller morens venner godtok noe annet enn at hun ble lagt skikkelig og verdig til hvile. Og moren fikk den skuffen med plakett og pynt som hun fortjente.
I forhold til gravbyene blir det likevel smått. Særlig i sør, som på Sicilia, fyller slike gravlunder store områder. Mausoleene er praktfulle, på størrelse med små kirker med buer og spir, flotte dører, vakre steinfasader og ærverdige minnetavler. Innenfor glassdørene ser man slektsgravene, som tomber i 3, 4, 5 etasjer. Mange har plasser ledige. Her er det bygd for fremtiden. Familien samles også i døden.

Døden og livet

Men det var dødskammeret på Montenero – om ikke unikt, så nesten. Vi har vært innom der mange ganger.
Men det tok flere år før vi fikk vite hva et slikt Dødskammer egentlig dreier seg om. Det kommer mange både turister og pilegrimer hit, og som så mange av de første, tok vi feil. Her står ingen forklaring for besøkende. Vi måtte lære språket for å forstå.
Dødskammeret handler slett ikke om døden, som vi trodde, men om livet. Om livet og en ubeskrivelig takknemlighet til Jomfru Maria. Det var hun som reddet dem.
For ingen av menneskene på bildene, og heller ikke de som ble spiddet av okser, smadret biler eller ble skåldet døde i ulykkene.
Alle overlevde, mot alle odds, som ved et mirakel. Ikke rart at folk er takknemlige. Derfor er det da også smettet inn små Madonna-bilder og korte brev i hjørnet på mange av bildene. Så kanskje hun holder sin vernende hånd over dem og livet deres også i fremtiden. Og holder Døden på avstand enda en stund til.

  • carolines gourmet
  • dolcevita.no

Kart

Montenero i Toscana

Problemer med kartet? Gi oss beskjed om hvilken side det gjelder!

Anita og Kjetil i Dolcevita.no

Anita Salamonsen og Kjetil Grude Flekkøy

På Dolcevita.no har vi samlet våre opplevelser og erfaringer fra Italia helt siden 1999.
I tillegg finner du praktiske reisetips og håndplukkede bo-tilbud (over). Bruk dem, så hjelper du oss å drive nettstedet videre.

Har du noe du vil vise frem, ta kontakt så vi kan fortelle flere om det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Ved å legg igjen kommentarer, godtar du våre personvernregler.

Rull til toppen