Galatone - Sørøstkysten
Varmt, vennlig og eksotisk vest på hælen
Galatone i Puglia
Galatone - Varmt, vennlig og eksotisk vest på hælen
Galatone ligger vestpå hælen. Jeg pleier bare å se på vinden. Blåser det fra nord eller øst, drar jeg rett vest. Garantert bra strandvær uansett.
– Jeg pleier bare å se på vinden. Blåser det fra nord eller øst, drar jeg rett vest. Ellers kjører jeg bare rett over til østsiden. Garantert bra strandvær uansett, slår Claudio fast – selv om han var mest opptatt av villaer og barokkbygg. Og fisk.
Claudio har funnet sitt paradis på jord. En liten landsby litt inn fra sjøen på begge sider. En landsby med de riktige, trange gatene, litt historie, nok barer og mopeder – og null turister. De siste vil arkitekten forresten gjerne ha flere av; han må bare få pusset ferdig de siste leilighetene. Stil tar tid.
Bysantisk nærhet
Her i byen ble det holdt bysantinske fester, og det ble snakket gresk her i Galatone helt til 1400-tallet. Nå får man mer følelsen av å gå i en levende italiensk film med barokk-arabisk touch – alt i den lysbeige Lecce-steinen som visstnok bare finnes i denne delen av Italia.
Det er vanskelig å fortelle så mye om byen. Hvordan beskriver man den helt spesielle stemningen og atmosfæren? Bymiljøet som pulserer av livet i sin enkelhet? Eller den nære vennligheten blant folk her? Som pizzeriafruen, etter at vi hadde kommet for andre gang, inviterte oss på kaffe og likør med langvarig påfyll. Hun var nysgjerrig på oss.
Dette var et sted der tenåringspar kunne spise middag for en tier – og dermed neppe noen pengemaskin – men det dempet ikke på rausheten. Hun, og etter hvert familien, ville gi oss det beste, både av mat og av distriktet.
Før vi dro, visste vi det meste både om den lille byen, folk dere, om leiligheter til leie og arbeidsledigheten.
Hva mer trenger du enn en Vespa, sol og knallblått hva? Ingenting...Puglia er fantastisk
Sykkel-opplevelser på Italias hæl
Sykkel, mat og vin i Salento
En minnerik, komfortabel gastronomi- og kultur-reise på sykkel på Italias hæl. En perlerad av opplevelser, smaker og vakker natur for hele familien.
Firkant-trullier
Frokost tar vi på bar, på et inneklemt hjørne. Etter et par dager er vi faste gjester her og begynner å bli kjent med signoraen. Hun har også mye å fortelle, men vi skal av gårde med Claudio. Han vil vise oss trakten.
Første etappe ut av labyrinten går på veier som aldri har sett en lastebil. De er det ikke plass til. Så gjennom nybyen og noen få kilometer jordbruksland. Så er de bare der:
Trulliene. Slett ikke som i turistvakre Alberobello, men firkantete steinpyramider med flatt tak, spredd utover en slette mot skogen.
– Her bodde folk for 6-700 år siden. Husene var lette å bygge og lette å beskytte, mener Claudio. Til forskjell fra de sylindriske trulliene med kjegletak, har ingen turister kjøpt dyrt, modernisert og flyttet inn i disse. I hvert fall ikke ennå. – Men kom her, sier han og peker:
Klippefiske
Utsikten over bukta nedenfor er som… ja, som Syden. Santa Maria al Bagno er liten by i hvitt og pastell med sin egen bybukt der folk bader. En liten kai ut til venstre, og til høyre bratte klipper der gutta forsøker å imponere jentene.
– Bello? Si, si…
Kysten imponerer. Nordvestover innsiden av hælen er det bratte klipper og krystallklart vann, skog og dyreliv (tror vi så en ørn!) til vi stopper ved et fyrtårn høyt over sjøen.
– Et gammelt vakttårn. Kysten stikker slik ut her at det var lett å varsle folk nedover og oppover kysten. De kunne bare tenne et bål på toppen. Men ser dere der nede?
Klippene er fulle av nisjer og huler, rast ut ellere gravd ut av sjøen over noen tusen år. I en av dem sitter et par og soler seg. Helt alene på sin egen hylle. – Jeg pleide å dykke her nede. En av de siste gangene tok jeg en diger fisk på harpun. Dét ville dere likt.
Pedaløy
Ved neste vakttårn åpner havet seg for oss. Utenfor den vide strandbukta ved Sant’Isodoro glitrer sjøen ut mot et par små øyer; det er bare å hive seg uti. Vi har herligheten nesten helt for oss selv.
Og det er første gang vi har dratt på øyhopping med pedalbåt. Noen få hundre meter ut, strandhogg, og vi har en praktfull utsikt mot stranda, åsene innenfor, vakttårnet og bobilene som har flokket seg rundt.
Et par som ser ut til å ha fast plass her ute, snorkler og fisker. På den ytterste enden har en rigget seg til med solseng og nyter livet på vulkanberget alene med havet og bølgene. Ingen forstyrrer der ute. Der er det ikke forhold for tråkkebåt.
Skamfull
Claudio inviterte på lunsj før han forlot oss. Han fortalte om de praktfulle arabervillaene vi kunne se like oppe i lia, etterpå, om vi ville. Men etterpå var mannen sint.
– Beklager. Dette var pinlig. Beklager!
– …?
Vi har nettopp smakt lokal sjømat, fra blekksprut og skjell til ting vi ikke kjente igjen. Med god vin som Claudio valgte med omhu.
– Mye var som det skulle. Men å servere noe som har vært frosset! Skammelig!
Joda, det tar tid å øve opp en fin italiensk gane. Men italienerne er opptatt av mat og stolte av den. Og da skal det ikke være noe halvveis. – Når folk kommer hit, skal de få noe skikkelig. Alle fortjener topp kvalitet, selv de som ikke smaker forskjellen.
Sier mannen som har smakt fisk rett fra harpunen.
Og som trolig har hele det matglade Italia med seg.
Som en italiensk-norsk venn oppsummerte en gang: Nordmenn spiser for å overleve. Her lever vi for å spise. Da må det være bra.
Boutique-hotell
Puglia
Masseria Mongio
Bol på en av de vakreste kyststripene i Puglia - med alt man kan ønske seg for en ferie ved havet.
Sykkel-opplevelser på Italias hæl
Sykkel, mat og vin i Salento
En minnerik, komfortabel gastronomi- og kultur-reise på sykkel på Italias hæl. En perlerad av opplevelser, smaker og vakker natur for hele familien.
Bilder fra Galatone - Klikk!
Bli kjent:
Galatone i Puglia
