Garda - Lago di Garda
Brusten kjærlighet og fuktig erotikk
Garda i Veneto
Garda - Brusten kjærlighet og fuktig erotikk
Santa Lucia lever. Her i Garda. Hun er en helgen i levende live, måtte gi opp sin kjærlighet, men elsker sitt Garda og til og med tyskerne tross det de gjorde under krigen.
Det går båter på Gardasjøen. Fra sør til nord og på kryss og tvers etter et heller intrikat rutesystem.
En slags 50-talls-utgave av Skibladner tok oss fra Peschiera del Garda oppover mot Lazise, Bardolino og Garda. Vi ble med, selv etter en oppvisning i merksnodig sjømannskap da kapteinen brukte kaia bokstavelig talt som rundingsbøye, på den røffe måten.
Det er noe eget med å komme utpå böljan blå; det vet alle som har vært utpå Mjøsa eller med rutebåt i indre Oslofjord. Det er bare å nyte utsikten, båtlivet og det faktum at det ikke nytter å komme raskere frem.
Lucia (78)
Vi gikk i land i Garda, uten at båten hadde berørt brygga. Det ble mykere på den måten enn nede i Peschiera. Vi ville bare ta båtturen for opplevelsens skyld.
Men det var før vi traff Lucia.
78-åringen sto i skyggen utenfor døra si i en travel turistgate og leste avisa mens vi stoppet og så på huset – i stedet for turistfôret i butikkene. Gammel murpuss og slitte dører og skodder. Det viste seg at vi og Lucia var enige om at det er penest. Heller gammelt og ekte enn nye, liksom-gamle bygninger.
Lucia var født i huset sitt og hadde vokst opp i en fattig fiskerlandsby. Hun fortalte om gutten noen hus bortenfor, som faren nektet henne å gifte seg med og som måtte nøye seg med sømmelig kontakt med henne, hver morgen til han selv døde for to år siden.
Faren var det en selvfølge at hun tok seg av. Fortalte Lucia.
Godtar tyskerne
Den samme Lucia som fortsatt elsker byen sin. Fortsatt går hun ut til havet flere ganger om dagen for å se den blågrønne fargen, de bleke klippene bort til høyre, skogen og den duse silhuetten av vestkysten langt borte. Bukta gjør byen til det vakreste stedet i Italia.
Tyskerne tok byen under krigen, men den var så fattig at det ikke var noe å plyndre. Etterpå er de kommet tilbake i hopetall og tatt byen på nytt, men det ser hun bare som en kompliment. De synes som hun selv at Garda er fantastisk vakker.
Derfor bærer hun over med det moderne – at turiststrømmen har forandret livet i byen fullstendig.
Havet
Lucia viste oss rundt, inn i huset sitt og ut på bryggene der hun lekte som liten. Flere hun kjente skadet ørene på dykking; det var den eneste spenningen de hadde råd til.
Og hun sørger selvfølgelig for at vi får mat i livet, at vi blir tatt godt imot på hennes egen yndlingsrestaurant, like rundt hjørnet fra huset hennes. Ut mot havet. Vi trodde som turister flest at det er et hvilket som helst turiststed, men hun vet bedre.
Santa Lucia, – vi var med henne i mindre enn en halv time mens et titall venner og venninner hilste innom og viste glede og respekt. Vi ble tatt med innenfor. Noe nærmere en litt aldrende utgave av helgenen Lucia må være vanskelig å finne.
Lucia var jo italiensk, hun ble født for lenge siden, men hun lever altså fortsatt i Garda.
Bilder fra Garda - Klikk!
Bli kjent:
Garda i Veneto
Anita Salamonsen og Kjetil Grude Flekkøy
Ved å legge igjen kommentarer, godtar du våre personvernregler.