Gardasjøen: Via ferrata x 2: Loddrett opp jernveien

Arco i Trentino

Gardasjøen: Via ferrata x 2: Loddrett opp jernveien

Via ferrata: CIMA CAPI & COLODRI Prøv noe bratt! Prøv en jernvei - via ferrata - loddrett opp fjellet ved Gardasjøen. Denne jernveien skulle ta oss opp og gjennom (!) toppen høyt over oss.

Nå gikk vi bare som gjennom en nesten-norsk skog, riktig nok i ei bratt li, men vi visste at det snart skulle gå nesten rett opp. Slik var det også innunder veggen vi møtte i går. Dette er også historien om den. Men dagens økt skulle gå høyere, brattere, lenger og dypere.

Til værs

Etter en times innmarsj, kom beskjeden: - Seler på! Og dere husker drillen? Klatreguide Francesco visste vi hadde lært det før, men gjentar: - Alltid minst én karabin festet i vaieren. Og… flytt dem over vaierfestene bare én ad gangen, ikke sant?! Vai!

Dermed bærer det til værs. De nesten blankskurte fjellrabbene over oss er trukket med én vaier og ett og ett trinn av armeringsjern. Det må gå sakte, og med god avstand, for om én glipper, vil han falle ned til forrige feste før seletøyet strammes. Det frister lite å få en kamerat i hodet.Men vi tar høyde fort. Ut til høyre ser vi en flik av Gardasjøen, ned og langt ut til venstre ligger landsbyen vi startet fra – og opp: Stadig nye vegger og fjellhamre.

Over kanten

Denne ”jernveien” ble rigget for over 120 år siden. Her var grensa mellom Østerrike og Italia, og her trengte østerrikerne et forsvarsverk. Med jernsteg, et slags rekkverk, lange grøfter og huler kunne de bevege seg og holde stand mot fienden fra sør. Giuseppe Garibaldi, han som samlet Italia i 1862, hadde tatt dette landet før, men ga det tilbake for å beholde et brukbart forhold til stormakten i nord. Slik forble det til etter 1. verdenskrig, da disse ”vie ferrate”-ne dessverre trengtes.

Så – plutselig – i det ”veien” har dreid av til venstre, er vi på en topp. Det vil si: Med hodet når jeg like over en skarp kam: På motsatt side stuper fjellet minst 200 meter rett ned. Utsikten er upåklagelig. Her ser man brått fra Trentino-fjellene i nord og langt nedover Gardasjøen. Godt man har både vaier og fjell å holde seg fast i.
- Er ikke dette ”litt på kanten”…? prøver en vittig fyr seg – og får litt anstrengt latter til svar. Lunsjen ble inntatt på første topp. Først etterpå, fra toppen av Cima Capi, skulle vi forstå hvor ”på kanten” dén virkelig var.

Arco

Fy flate....hadde noe bare fortalt meg at det var så høyt så skulle jeg heller blitt nede. All småstein, røtter og dyr ble studert på ekstremt nært hold. Det kalles vist å stirre inn i bakken....

Arco

Fy flate....hadde noe bare fortalt meg at det var så høyt så skulle jeg heller blitt nede. All småstein, røtter og dyr ble studert på ekstremt nært hold. Det kalles vist å stirre inn i bakken....

Har en rolig beliggenhet i den vakre byen Arco, og tilbyr et velværesenter og basseng. Mange flotte sykkelruter i nærområdet, og Gardasjøen ligger 5 km unna.

Sentralt i sentrum av Arco. Komfortable rom, stor frokost buffet og gratis wifi.

Ligger i sentrum av Arco, 5 km fra Gardasjøen, og har et innendørsbasseng med massasjedyser og rom, suiter og leiligheter

I sentrum av Arco i ett middelalder slott finner du fine rom med hyggelig frokost.

Har en rolig beliggenhet i den vakre byen Arco, og tilbyr et velværesenter og basseng. Mange flotte sykkelruter i nærområdet, og Gardasjøen ligger 5 km unna.

Sentralt i sentrum av Arco. Komfortable rom, stor frokost buffet og gratis wifi.

Ligger i sentrum av Arco, 5 km fra Gardasjøen, og har et innendørsbasseng med massasjedyser og rom, suiter og leiligheter

I solveggen

Det følte vi også der foran en altfor bratt vegg innenfor Arco, litt nord fra Gardasjøen, dagen før. En flokk speiderunger på 8-10 år hadde tatt følge med oss det siste stykket bort. Om de skulle klatre? – Nei, da, forsikrer de. – Ikke i dag.Pilen på skiltet med navnet på dagens turmål pekte nesten rett opp.Etter ”karabin-drillen” var dét veien å ta. Karabiner, vaiere og jerntrinn. Faste bevegelser, selv om denne veggen bød på både bart berg og behagelige, små hyller med plass for hele foten. Det var nesten som da vi var små og utfordret skjebnen opp stupbratte fjellrabber. Om foreldrene våre hadde oppdaget oss, hadde de fått hjerteklapp og pustevansker.Men her steiker sola på oss, på fjellet, en og annen firfisle som piler forbi og på det frodige landskapet under oss. Det er vakkert.

Tok skrekken

Men én sliter. Anita hadde snakket om høydeskrekk, og måten hun tviholder seg til vaierne, sier sitt. Hun stirrer mot fjellveggen, holder seg fast, men kan ikke snu. ”Point of no return” er passert for lengst; det er én vei ut: Opp. Hun får slett ikke med seg majestetiske fjell, druemarker som brer seg ut eller Gardasjøen som glitrer i det fjerne.- Går det bra?- Ja, da, bare vi blir ferdige. Videre!- Tøft av henne å bli med, sier guide Graziano. Han har sett flere slite. – Dette er en grei ferrata å prøve seg på, men slikt er ikke for alle, sier han.Vel oppe etter noen siste bratte sva og et par stiger, puster Anita ut:- Puh! Nei, da, det var ikke tungt, men tåler man ikke høyder, blir det mye stein og blomster å studere underveis… Og, legger hun til: Knebeskyttere er smart. Særlig om man er litt kort i beina, blir knærne ganske ødelagt på disse jerntrinnene.

Hull i hull

For å komme til Cima Capi, må man gå litt ned og så følge i veggen bortover. Ja, riktig: I veggen.Soldatene som bygde denne ferrataen hogg ut en sti, nesten en meter bred, rett bort igjennom stupet. Det er ganske spennende. Og man skjønner at karabin-rutinen er ganske smart. Ganske livsviktig. Selv Kalle, en svenske som er fersk i ferrata-sammenheng og er ”uten høydeproblemer”, jobber seg bortover med intenst blikk og grundige bevegelser. Selv glemte jeg vel også å se på utsikten.Så, opp mot toppen, fra baksiden: Her har sliterne fra før 1900 hogd videre. Stien går som en krokete skyttergrav, hogd ut i fast fjell. Dette har kostet svette.For ikke å snakke om en tunell vi passerer munningen av. Strålen fra den kraftige hodelykta mi når slett ikke til bunnen.- Denne toppen – og flere andre rundt her – er som en sveitserost, forteller Francesco. – Det finnes store rom, og det går ganger på kryss og tvers under oss.

Labyrint

Fra toppen av Cima Capi har vi verden under oss. Bare de høyeste toppene på den andre siden av Gardasjøen ruver høyere. Og vi har klatret hele veien. Bare denne utsikten er verdt hele turen.Vi ser også lunsjplassen. To meter utenfor der jeg hadde føttene, er stupet. Selv herfra ser jeg ikke bunnen.Så får de som mangler, utdelt hodelykt, og noen minutter senere går vi igjennom lange ganger, en labyrint der man helst ikke skal miste hverandre. Det ville være så vanskelig å ringe etter hjelp. Før vi igjen er ute i sprakende dagslys. Vi har gått tvers igjennom fjellet.På returen er det flere tuneller; én er nesten bare et rom med hull midt i fjellveggen. Derfra kunne de signalisere trygt hjem. Og til og med et museum finnes. En fotoutstilling fra den gangen de slepte kanoner helt opp hit.Til slutt tar Franscesco oss med ”på bar”, en rifugio eller turisthytte der han spanderer kaffe. Her bodde han og en håndfull andre da de restaurerte ferratene rundt hele dette fjellet for noen år siden.- Om det trengtes? Om det var populært? Da vi åpnet etter å ha holdt ferratene stengt i en drøy måned, gikk 600 mennesker turen. Den første dagen.

 

Om Via ferrata Cima Capi («Fausto Susatti»)

Cima Capi er en av de høyeste og flotteste toppene over den nordvestre enden av Gardasjøen. Vanligvis går man en time inn fra Biacesca i Val di Ledro før klatringen begynner:
Deler av turen går helt ut mot «kanten av stupet», med storslagen utsikt over innsjøen og fjellene rundt.
Klatringen er aldri vanskelig; det er lengden som gjør den litt krevende.
Turen passer for alle med normal fysikk og form, fra 10-12 års alder og oppover. Har du høydeskrekk, så velg en annen tur.
Anbefales!

NB Man bør absolutt ta turen med en sertifisert guide.

 

TEKNISK info

Via Ferrata Cima Capi («Fausto Susatti»):

  • Startsted: Biacesca i Val di Ledro, 45.86324°N / 10.81055°E
  • Vanskelighetsgrad: Middels/ krevende – «rød» løype – sti utstyrt med stiger, vaiere og jerntrinn. Passer alle i normalt god form fra 10-12 år og oppover som ikke sliter med høydeskrekk.
  • Tid: 3′ – 5′
  • Høydeforskjell: 600-900 m (to mulige topper). Cima Capi: 929 moh.
  • Rute nr 405

I tillegg kommer gåturen inn, ca. 1 time på sti langs en åsside.

UTSTYR du trenger

Blir du med på en guidet tur, får du også låne alt utstyr du trenger.
Likevel: Kjøp ditt eget par hansker; vaierne kan være harde mot hendene.Vil du gå en rute på egen hånd, trenger du:

  • Hjelm og klatresele med kort tau eller snelle og to karabiner. Dette får du låne av guide.
  • Hansker. Enkle sykkelhansker holder.
  • Gode tursko
  • Lette, gjerne vanntette klær
  • Lett sekk med noe tørre klær
  • Vannflaske
  • Solbriller og solkrem
  • (Enkelt førstehjelpsutstyr)

KJØPE/ LEIE utstyr

Arco er selve «Sports- og klatrebyen». Her finnes mange svært gode utstyrsforretninger.

GUIDE til turen

Her kan du leie sertifiserte guider – eller sjekke turprogrammet deres

 

  • carolines gourmet
  • dolcevita.no

Kart

Arco i Trentino

Problemer med kartet? Gi oss beskjed om hvilken side det gjelder!

Anita og Kjetil i Dolcevita.no

Anita Salamonsen og Kjetil Grude Flekkøy

På Dolcevita.no har vi samlet våre opplevelser og erfaringer fra Italia helt siden 1999.
I tillegg finner du praktiske reisetips og håndplukkede bo-tilbud (over). Bruk dem, så hjelper du oss å drive nettstedet videre.

Har du noe du vil vise frem, ta kontakt så vi kan fortelle flere om det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Ved å legg igjen kommentarer, godtar du våre personvernregler.

Rull til toppen