Kryptisk
Idun vil av gårde! Inn med de første koordinatene. Fra geocache-nettstedet vet vi at den skal foregå rundt bymuren, så, opp på den.
– ”N43 50.896 E10 30.748 What is the name of the five star hotel?” – Og vi skal 600 meter mot øst, sier Michael. Vi forstår langsomt hvordan det hele fungerer. – Det er kartkoordinater. Nord og øst. Verre er det ikke. Har du først lagt dem inn i GPSen, viser den vei. Kom igjen!
Vi leier tandemsykler. Litt vaklevorne, en del hyl og småpanikke, men stor moro. Og turen langs mur-allén går som en vind. Michael og Julie havner bak, Idun foran, og snart må dansken gaule at ”det er kun førr’ meter igenn!” Idun spretter av sykkelen (godt det er en annen til å holde den) og… – vet ikke hvor hun skal løpe. Michael hjelper, forklarer – og leter. Ikke noe hotell, men et skilt. Noblesse. Notert! – og så videre.
Hageby
Turen rundt muren byr på en lang oase av grønt og fin utsikt. Lokalfolk kryr det selvfølgelig av. Og man går så høyt oppe at man har flott utsikt – eller innsikt – innover gamlebyen. Utenfor muren ligger en bred gressflate som en vollgrav mot trafikken enda lenger ute. Og stadig vekk dukker det opp artige, gamle restauranter, masser av kirker, små piazzaer, tårn og hager. Hagene er Lucca viden kjent for. Én kjent ligger på innsiden; ute utenfor nybyen igjen finnes flotte anlegg, enkelte fra tidligere adelige, som man virkelig bør besøke. At det også finnes gode restauranter ut mot muren er heller ingen ulempe.
Glemt karneval
Men vi er på jakt. Idun overtar løpet stadig mer, og vi finner skilt, innhogde figurer, en lekeplass, et nyttig, støpt bykart – og har til slutt nok til å sette sammen de magiske tallene til et koordinatsett. Idun knotter ivrig inn på GPSen. – Men, – dette blir jo inne i byen, sier hun. Vi leverer syklene og skjener inn gjennom smale gater. Idun får med seg lite; hun har tunellsyn på GPS-pila, mens vi andre henger på. Isboder, karnevals-oppvarming og tivoli får null oppmerksomhet. Her er det en skatt som venter.
Sjelden fangst
Men å finne den er ikke så lett. Instrumentet går litt i ball inne mellom hus og murer. Men vi leter – og finner. En bitteliten boks. – Vi er de første til å finne den! jubler Michael, på klingende dansk: – En first-finder cache. Det er meget sjelden! En liten boks ut av en sprekk, ikke akkurat der vi trodde. Oppi ligger en liten bok hvor Idun skriver navn og e-post-adresse og en liten hilsen til neste finner. På norsk. Og vi er enige om én ting: – Vi sier ikke hvor den er!
Geocaching
Geocaching er en skattejakt ved hjelp av GPS. Man finner koordinater på landets nettsted – for eksempel Italia eller Norge – knotter dem inn i GPSen (håndholdt satelitt-navigator) og går på jakt.
– Noen «cacher» er enkle: Man får ett koordinat-sett og går for én skatt ett sted.
– I Lucca jaktet vi på en flerpunktsskatt (multi-cache): vi måtte finne flere steder som ga ledetråder som så ledet oss til målet.
– Det finnes også vandreskatter (travel-caches): Her er det lagt ut en gjenstand som skattefinnere selv skal hjelpe videre på reisen mot et mål – en moderne flaskepost.
Geocaching er en fullstendig ukommersiell og morsom måte å få med både voksne og barn ut på tur – til helt nye steder og opplevelser. Google har laget et eget Geocaching kart som kan være greit å ta en titt på når du skal planlegge din tur og samtidig jakte litt på skatter rundt om i verden.
