San Calogero: Konge i det små

Tenuta San Calogero i Sicilia

San Calogero: Konge i det små

På San Calogero bor Andrea Matarazzo er konge i eget rike. Eller, i hvert fall var hans rike øst på Sicilia en del av kongeriket Malta en gang i tiden. Forvirret?

Vi hadde kommet over fjellet fra Lipari og Milazzo, gjennom bittelille Novara in Sicilia. Offisielt utropt til en av de vakreste ”borghiene” på Sicilia. Heldigvis, i følge bartender Giulielmo, ligger landsbyen også så bratt til at det ikke er plass til noe særlig utbygging eller modernisering. 1200 sjeler holder stand rundt 1000 meter over havet i en landsby som ser ut som på 1500-tallet. Om sommeren overtar turistene.
En rask tur innom Taormina. Byen har sikkert vært vakker, men for oss mister gamlebyen litt av sjarmen når den største lokale spesialiteten midtvinters er fargesprakende Sicilia-t-skjorter som selges på tysk og engelsk.

Meksikansk haçienda

Andrea Matarazzos haçienda ”San Calogero” noen mil sør for Etna, mellom Catania og Siracusa. Et herskapshus, eller flerfoldige hvitkalkede hus i firkant rundt en skrånende plaza, med fikenpalmer, blomster og et par sildrende vannkilder. Og en liten kirke i det ene hjørnet. Rundt det hele, enorme appelsin- og olivenlunder, noe så sjeldent på Sicilia som en kjølig, fuktig skog, og like oppe i nord: En majestetisk, snødekt Etna.

-Hvor lenge gården har ligget her? I hvert fall siden tidlig på 1300-tallet. Det står i en av bøkene jeg har funnet fra den tiden. Ganske flott? Men historien startet egentlig på 6-700-tallet. Vi snakker om før Kristus. En gang før grekerne tok Sicilia, bodde det folk i en hule, i en klippe ned mot elva like nedenfor der prakteiendommen ligger i dag. Eldgamle nedtegnelser forteller at også den bysantinske helgenen Calogero bodde her. Som spartansk eremitt, skal en tro skriftene.

Tenuta San Calogero

Du må smake på blodappelsin når du er er på Sicilia.
Ser ut som appelsin, men smaker som jordbær. Det er ikke til å tro.
Om det er slik på hele Sicilia vet ikke vi, men på Tenuta San Calogero var det jordbærsmak forkledt som en appelsin. nam...

Tenuta San Calogero

Du må smake på blodappelsin når du er er på Sicilia.
Ser ut som appelsin, men smaker som jordbær. Det er ikke til å tro.
Om det er slik på hele Sicilia vet ikke vi, men på Tenuta San Calogero var det jordbærsmak forkledt som en appelsin. nam...

Midt mellom Catania og Siracusa finner du et vakkert sted. Tenuta San Calogero kan anbefales.

Grand Hotel ligger ved havnen, kun 5 minutters gange fra Aretusa-fontenen, og tilbyr en takterrasse og glassheis med sjøutsikt.

Wellness Hotel Principe ligger i Fanusa, 3 minutters kjøring fra Middelhavskysten. Her finner du en restaurant, et treningssenter og 2 bassenger.

Hotellet ligger i Siracusa 200 meter fra Porto Piccolo.  Caportigia har en solterrasse med panoramautsikt.

Midt mellom Catania og Siracusa finner du et vakkert sted. Tenuta San Calogero kan anbefales.

Grand Hotel ligger ved havnen, kun 5 minutters gange fra Aretusa-fontenen, og tilbyr en takterrasse og glassheis med sjøutsikt.

Wellness Hotel Principe ligger i Fanusa, 3 minutters kjøring fra Middelhavskysten. Her finner du en restaurant, et treningssenter og 2 bassenger.

Blodappelsiner

Andrea hadde invitert oss på besøk og viste oss stolt rundt. Gjennom en nyanlagt hage med 200 år gamle oliventrær (som er flyttet hit, reddet fra en autostrada-utbygging), ned den gamle gårdsveien til elva og en rekke småvokste oliven- og appelsintrær.
– Vill-oliven, sier han. – Og de appelsinene her, de blir ikke så store på de gamle trærne. Men de er så gode at vi beholder dem for å spise selv.

Appelsiner er den store eksportvaren fra Sicilia. Utallige varianter som modner året rundt – men én er på vei ut: Den virkelige blodappelsinen. Andrea bryter opp et eksemplar så blodrød saft sildrer nedover hendene. Dyprød tvers igjennom, litt skarpe i smaken, men visstnok snart enda søtere enn de vanlige, gule. – De er gjerne litt dyrere ut på markedet, så de store kjedene har kuttet dem ut etter at Israel og andre lavpris-produsenter kom inn, forklarer Andrea. – Men, vet dere hva? Det er en grunn til også: Særlig i Nord-Italia er det mange som tror at rødfargen er tilsatt, at blodappelsinene er kunstige. Men fargen er jo like naturlig her som i jordbær. Faktisk kommer fargen stort sett av de samme stoffene. De er også fulle av antioksidanter, kjent for å motvirke blant annet kreft, mener han. Det samme sies om blåbær nordpå.

Steinhus

Bortenfor noen enorme kaktuser og et mandeltre i full, hvit-rosa flor, står et hus der det før var en steinhammer. Andreas bestefar trengte byggestein, og han mente man like gjerne kunne lage steinbruddet i en litt nyttig form. Det som står igjen, er altså et hus. Med vinduer. – Det beste var likevel at det skaffet arbeiderne hans jobb også i de stille delene av året – og så eget tak over hodet etter hvert, forteller han.

Lenger borte gresser et titall mørke hester, veltrente på sprangridning, som lillesøster Carla driver med. Her er villasparges, -timian og flere planter som du sliter med å få til i stuevinduet nordpå. Her gror de nærmest som ugress. Det er blomster, lukter og en varm vind, selv nå i begynnelsen av februar. Og masser av oliven, mandariner, drueranker, appelsin-honning-bier og en og annen plante innvandret fra Nord-Afrika. Vi er da også på samme breddegrad som Tunis.

En del av Malta

Men, det var snakk om Malta. Vi får historien over en svært så behagelig lunsj. Andrea har invitert, og han kokkelerer sammen med Tegaj fra Mauritius. Kamerater ved første inntrykk, men som snart viser seg å være herre og tjener i skjønn forening. Vi har bare glemt at vi er i småkongelig lag.

En gang var gården her en 2000-hektars filial av Malta. En slags koloni, om man vil. Malta lå igjen som en provins under kongeriket Sicilia, men Malta styrte altså lille San Calogero. De som virkelig styrte området, var en religiøs orden på Malta. Litt komplisert, men uansett: Slik San Calogero lå under Malta i over 300 år – helt frem til midten av 1700-tallet. Historien tok slutt etter at familien som styrte stedet gikk tom for mannlige arvtakere, og en av familien Matarazzo kjøpte hele herligheten tidlig på 1800-tallet. Familien eier fortsatt halvparten.

Arkitekt og maestro

Siden Andrea mer eller mindre overtok styringen i 2003, har han pusset opp stedet til gammel heder og verdighet.
– Dette har vært drømmen min hele livet. Jeg har sett det for meg, og endelig ser det ut slik det skulle.

For å få det riktig, har han selv tatt arkitektur-studiet. – Det måtte bli riktig og så vakkert som det fortjente. Og så har han fått med seg en eldre murer som blant annet har oppussingen av flere praktbygg i Firenze og Milano på samvittigheten. – Jeg har lært mye mer av ham enn av skolen. Etter hvert som det har hastet med å få ting ferdig – som den gamle velvingen inne i kirken vår – har han gått fra å gjøre det fantastiske til det umulige. Han er en virkelig maestro, og jeg er læregutten hans. Kan man egentlig ha det bedre?

Det ble selvfølgelig flere gode måltider på tenutaen, som det heter på italiensk. Men kan du tilfeldigvis gjette hva hvert eneste måltid ble avsluttet med? Spremuta di arancia. Nypresset appelsinjuice – av blod- eller vanlig, arancia dolce.

  • carolines gourmet
  • dolcevita.no

Kart

Tenuta San Calogero i Sicilia

Problemer med kartet? Gi oss beskjed om hvilken side det gjelder!

Anita og Kjetil i Dolcevita.no

Anita Salamonsen og Kjetil Grude Flekkøy

På Dolcevita.no har vi samlet våre opplevelser og erfaringer fra Italia helt siden 1999.
I tillegg finner du praktiske reisetips og håndplukkede bo-tilbud (over). Bruk dem, så hjelper du oss å drive nettstedet videre.

Har du noe du vil vise frem, ta kontakt så vi kan fortelle flere om det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Ved å legg igjen kommentarer, godtar du våre personvernregler.

Rull til toppen