Siena og Campo: Italias herligste arena

Siena - Dolcevita.no
Siena - Dolcevita.no
Siena - Dolcevita.no

Det tøffeste i Siena er tårnet. Det grenser mot sport. Og så Campo, duomo-krangelen, heste-gudstjenestene – og mer enn en internasjonal touch. Siena tar, og bør ta tid!

Det har sin grunn at billettøren bare slipper noen få ad gangen opp i det gamle rådhustårnet. Det kneiser 102 meter til værs i nedkant av Campo, selve hjertet av Siena. Og det er en opplevelse.

Finn sted å bo

Grand Hotel Continental

Grand Hotel Continental er et luksuriøst 5-stjerners hotell i det mest populære shoppingstrøket i Siena, innenfor de gamle bymurene. Det tilbyr komfortable rom med antikke møbler.

Hotel Le Fontanelle

Le Fontanelle har panoramautsikt fra sin eksklusive beliggenhet på høydene ved Chianti, 20 minutters kjøring fra Siena.

Hotel Certosa Di Maggiano

Certosa Di Maggiano er et tidligere kloster som ligger på den toskanske landsbygda, 2 km fra den kjente Piazza del Campo i Sienna.

Leiligheter: Villa il Borghetto

Denne renoverte villaen fra det 1600-tallet ligger bare 1,6 km fra de gamle bymurene i Siena. Overnattingsstedet tilbyr selvbetjente leiligheter i den toskanske landbygden. Alle leilighetene har gratis Wi-Fi, LCD-TV og oppvaskmaskin.

Siena - Dolcevita.no

Tårnet

Men: Du vil rett og slett ikke like å møte altfor mange ister-varianter av noen amerikanere i den pintrange trappegangen opp mot høyden. Mellom tykke steinmurer er ikke klaustrofobi det første du bør tenke på. 102 meter trim i sommervarmen grenser mot sport. Heldigvis er ungene ivrige og forsvinner foran, opp gjennom trappeløpet.
For oss tilårskomne tar det bare litt på, men vi ofrer gjerne skjorte-stryken for å komme opp under tårnklokkene. Og det er altså ikke uten grunn at bestselgeren i kortkioskene er nettopp utsikten her oppe fra.
Høyt over Campo og med tusenvis av terracotta-tak og praktfullt toscansk landskap, vind i håret, en diger dombjelle du bare håper ikke vil slå – og visshet om at, jo da, du kommer ikke unna Siena-turen uten å bli støl allikevel.

Trimmen

Vel nede (ungene kom først ned; de passerer lettere velvoksne folk med speilrefleks og zoom-linser) møtte vi noen venner, litt forsinket. De ville også opp, og hva gjør man vel ikke som det gode vertskapet man er? Dessuten har man godt av å røre seg?
Ytterligere 204 høydemeter senere angret jeg på at jeg hadde lagt igjen mobilen nede, i veska til min bedre halvdel. For: Tilbake på bakken forteller nemlig minstejenta på 4 at hun hadde satt igjen den kjempefineste, rosa yndlingsveska oppe på toppen. Og hva gjør man vel ikke…? Man overhører i hvert fall fliret fra billettøren om ledig jobb som tårnguide.

Arenaen

Campo, ja. Verdenskjent for palioene, kapp-rittene, i juli og august. De heldigste får også med seg gudstjenestene i forkant, der en prest i hvert kirkesokn – i hver contrade – tar deres hest til alters og velsigner den.

Men, hvorfor i all verden har ikke alle byer i verden sin Campo? Dette skrånende, skjellformede torget er den flotteste, vakreste, mest praktiske og mest brukte arenaen som finnes. Tror vi, i hvert fall. Full av liv! Campo skråner, som et slakt amfi, ned og inn mot fronten av rådhuset. Sett en scene der, og verdensstjerner eller lokale helter kan invitere på intim-konsert – som de har hatt masser av ganger. Den er den perfekte møteplassen for unge eller eldre, på picnic eller aften-promenade. Den er en fotballbane der ballen alltid triller mot mål (helt til Polizia Municipale jager unna urokråkene), og et sted å slikke sol, is eller skummet av en cappuccino. Slipper du løs et kobbel japanske turister, kan de avbilde hverandre i perfekt, smilende, litt ovenfra-og-ned-vinkel foran tårnet. Til og med dreneringen er perfekt.

Ablegøyer

Campo. Bare det å stå midt på plassen og se folk, bygninger, duene som nipper fra ulvene i fontenen eller ungdom som luner seg på solvarme, mur-brostein i et tids-bestandig mønster – dét er flott. Brått oppdager vi en kar. Han tar selv de beste på senga: Du kan rusle der i ro og mak og plutselig oppdage at han lenge har gått bak deg og hermet peking, smil, nikking og ojing. Og du som trodde at det var DEG folk smilte til.
Så smetter han inn på en restaurant. Vi ser han tigger mynt. En japaner over lunsjretten sin svarer med tydelig kroppspråk at nei, dessverre, han har iiiiingen penger. Så hva gjør vår mann med hatten? Han synes synd på stakkaren og legger igjen fem euro. Nå vet vi at også japanere kan rødme – og at vittig-tiggeren fikk med seg mer enn én femmer på veien ut.

Krangelen

Siena er byen med utallige kaféer, et stort sentrum nesten fritt for biler, med halvbratte, passe snirklete gater og en helt spesiell historie. For eksempel duomoen.
Kongerikene Siena og Firenze knivet om å bygge størst. Her skulle det vises muskler! Resultatet i første omgang var 1-0 til Siena: Florentinerne hadde bygd størst, men duomoen sto der uten kuppel i nesten 100 år – helt til en viss Brunuleschi fant ut hvordan den kunne bygges. Han fikk æren, selv om flere patenter fra landsmannen Leonardo fra Vinci var helt avgjørende. 1-1. Seneserne satset høyt og ville bygge en kjempekirke. Og den ér praktfull og helt spesiell, bygget lagvis i hvit og grønn marmor. Selv gulvet er dekorert helt utenom det vanlige.
Men: Det man ser, er bare tverrskipet. Selve Kirken, Langskipet med stor L, står der med bare én lang- og én kortvegg. Lenger kom de ikke før rikfolket snurpet igjen pengesekken. I dag er langskipet derfor en del av gatebildet. 2-1 til Firenze.

Sporten

Siena var forresten også en tårnby, med masser av tårn akkurat som San Gimignano oppe i nordvest. Men etter at de tapte en av mange kriger, rev like godt krigsherrene ned de fleste. De trengte slett ikke steinen; de ville bare ydmyke seneserne. Kommer du til Siena, så få med deg noen lokale spesialiteter: Vindistriktet er kjent nok, så man kan trygt smake seg gjennom litt korttransportert føde. Men prøv også pan forte. ”Kraftbrød” er en velsmakende, mektig kake som du bare får på ordentlig vis i Siena, sier de selv.

Er du derimot engstelig for livlinjen og sikter enda høyere enn Tårnet, er hele distriktet fullt av praktfulle veier som er laget bare for deg og sykkelen din. Og utallige små landsbyer det er herlig lett å bli betatt av. For eksempel Monteriggioni, en bitteliten by med alle sine 14 tårn intakt, er ett sted å starte. Eller San Gimignano, selvfølgelig. Selve Turistfella, men absolutt verdt en visitt.

Kart

Reisetips

Siena kommer du til med tog og sikkert buss også om du foretrekker det. Nærmeste flyplass er Roma eller Firenze, men Pisa går også.

Hotell

Bestill evt. på nettsidene til Booking.com...

Se flere reisetips...

Leie bil
Fly
Buss - Tog
Ferger - båt
Praktisk
Været
Apper

Skriv en kommentar