Derfor kommer folk alltid tilbake til denne kysten

Evig strand

Den store oversikten får man likevel fra Jupitertempelet på toppen ovenfor byen. Man ser fra Gaeta i sør til den døde vulkanen Circeo i nord, med byen, stranda og det gnistrende blå havet hele veien på utsiden. Og noen mørke øyer utenfor mot sola og horisonten. Stranda må være et eldorado for store og små sommerstid, med utallige ”bagni” med solsenger og servering, og så strandpromenaden på innsiden. En morgenjogg frem og tilbake her gir deg fem kilometer i beina, med panoramautsikt. På vinterbesøket vårt lå stranda stille og sørgelig full av skrot, skylt i land under vinterstormene. Men på våren blir alt ryddet, vakkert, slik det skal være.

Fisk og steinhogging

Jupitertempelet, eller Tempio di Giove Anxur, oppe på Monte St. Angelo: Det ble bygget omtrent 100 år før Kristus, like mye som en solid militærpost for å vokte romerveien nedenfor, som et tempel.

Rett under ligger havna med alle fiskerbåtene, og med fiskehallen som fylles og tømmes for fersk fisk tidlig hver morgen. Kom deg opp, og få deg en høylytt opplevelse over kummene – og noe kortreist snadder med hjem til lunsj. Spør, og du får oppskriften på kjøpet, antakelig på et tegnspråk du ikke hadde trodd var mulig.

Rett under tempelet står også en stupbratt klippe; romerne skal ha hogd den ut og vekk for å få frem – nettopp – Via Appia langs sjøen. En enorm jobb, og man ser fortsatt merkene etter meisler i den lyse fjellveggen.

Andre sier dette bare er oppspinn. Stikk bortom og døm selv. Veien går i hvert fall tett forbi fjellveggen og inn gjennom den gamle byporten fra sør. Og dén bygde i hvert fall romerne.

Sykle sørover

Vi syklet sørover Via Appia, heldigvis asfaltert og lettere farbar i dag. Kysten sørover er flott, gjennom skog og jordbruksområder, bitvis med sykkelveier – og helt flat.

Sperlonga er et glimrende lunsjmål, to mil av gårde, et sted som er like fint som det føles å si navnet. Hvitkalkede hus, palmer, fjell og strand; man får den greske følelsen her. En liten hemmelighet er også boblebekken rett i sørkant av byen. Den ser ut som acqua frizzante, farris på norsk. Eller gjør som oss og tråkk på videre til Gaeta. Denne strekningen går mer opp og ned, men er fantastisk vakker og variert. Trafikken gjør den ikke særlig egnet for unger, men som voksen har du ingen problemer. Og også Gaeta er et flott mål, en småby der du garantert finner deg et godt måltid et sted langs havet og stranda.

Toget er en grei mulighet om motet svikter før returen. Før DU kommer hit, er sikkert stasjonen i Terracina også åpnet igjen; den har vært stengt i flere år etter at en fjellhammer falt over linja under et regnskyll – litt over middels.
Vi hadde ikke noe valg. Vi syklet.

Kanal- eller øytur

Har du barn med, er en rusle- eller sykkeltur langs sjøen eller langs kanalene flott; de strekker seg helt fra fiskerhavna i sør og ut på nordsiden av byen. Eller ta med dere syklene forbi vulkanen og nasjonalparken Circeo, og dere kan hygge dere med milelange sanddyner og masser av picnic- og bademuligheter – antakelig litt bortenfor folkestimen.

Vi hadde håpet på en tur til Ponza og kanskje lille Ventotene, øyene like utenfor Terracina. Vinter-båtrutene – eller mangelen på slike – gjorde dét umulig for oss, men særlig Ponza, den største, skal være praktfull, med eller uten sykkel. Bare båtturen hjem i solnedgangen sommerstid MÅ være en opplevelse.