Smelter
Fra øst går den slakt oppover, en helt hvit, glatt flate. Etter at du har passert Julia, Francesco, Noemi & Andrea – bare ”Kilroy” mangler visst blant alle navnene som romantikere har risset inn her – så står du på et lite platå, høyt over sjøen helt ytterst på en skarp og fortsatt bare hvit odde. Ut på begge sider ligger flotte strender under stupbratte klipper – med flere hus heller dristig plassert ut mot kanten. – Trappene har vel vært her i alle år, men de forandrer seg hele tiden. Ser du helt nederst der? Der gikk en hvit landtunge tvers over bukta helt til den ble vasket bort for bare 15-20 år siden, forteller kjentmann Tomaso, egentlig fra Bologna. Han mener det slett ikke er så rart. – Den er jo bygget av gips. Man trenger ikke engang klimaendringer for å skylle bort sånt.
Pirathavn
Egentlig er det snakk om Marna, en kalkstein som både er helt hvit og finnes i helt spesielle former. Men viktigere er det at denne klippen er helt unik. – Det er kanskje litt rart å gi tyrkerne æren for noe så flott, fleiper Tomaso. – Men navnet kommer egentlig fra at så mange pirater fra Tyrkia og andre araberland passerte her og visstnok også brukte akkurat dette stedet som havn. For, selv om klippen er aldri så merkelig skurt ut, er kysten her mindre værutsatt enn mye av sørkysten ellers.
Verdensarv
I 2007 ba Realmonte kommune Unesco om å føre klippen opp på verdensarv-lista – slik at den skal bevares også for fremtiden. Tempeldalen, eller “Valle dei Templi” står allerede på bevaringslista, som en av de største og best bevarte greske fortidsminnene.
Litt pussig: Tempeldalen, fra 5-600 år før Kristus, ligger slett ikke i noen dal, men står tvert imot på en høyde. Vår höydare var likevel Tyrkertrappa. Den smuldrer naturlig; det er også slik formen er blitt til. Tomaso er ikke så bekymret. – Selv om steinen her smuldrer og til og med kan brytes av med fingrene, overlever den nok lenger enn et par av husene der oppe på tippen.
