Matera - Sør-Italia
I Jesus’ fotspor
Matera i Basilicata
Matera - I Jesus’ fotspor
Det har neppe vært noe minus for Matera at Mel Gibson valgte å spille inn den store Jesus-filmen sin her.
Men Matera er da kanskje også det eneste stedet hvor en hel by er bevart som den var nettopp på Jesus' tid.
Matera er som å stige ned i en annen tid. Bokstavelig talt. 2000 år tilbake. Tenk deg at husene, gatene, trappene, kirkene, lydene, hulene, dalføret, hundene, eslene og menneskene var som den gangen. Regissør Gibson må ha tenkt slik. Her trengte han knapt gjøre justeringer, bare skaffe et par hundre togaer og sandaler, så var han i gang.
Amfi
Brolegningen er blankslitt, den går i lange, slake trappetrinn nedover. Ned Via Mura er vi i fortiden. De små bygningene er grove, grå, brune eller lys-gyldne, alt her er svidd av sola. Og alt står tett i tett og opp på hverandre. Egentlig minner det mest om en diger julekrybbe eller en av disse utbrettmodellene i papir, bortsett fra at denne er litt mer tredimensjonal og at den fyller hele den digre gryta foran oss. Den er altfor tettpakket og rotete til å være ekte. En labyrint av hus, stier, terrasser, bueganger, ingen veier – bare en og annen fargerik bil midt i alt det svidde tyder på at det MÅ gå veier inn her likevel. Om en kjeltring vil stikke seg bort i dette amfiet, ville politiet være sjanseløs her.
Det er nesten utrulig hva de har klemt inn av hus i alle fasonger her. Det er som å finne en tomt og der starta bygginga. Alt henger sammen. Fasinerende.
Hellig topp
I en steil klippe midt uti dalen troner en kirke. I klippen, ja, tydeligvis gravd ut i steinen. Et stort jernkors på toppen forteller at religionen har fått det festet Jesus drømte om. Madonna de Idris. Vi skal dit.
Det er ganske stille. En hund gjør. Et par ungdommer bærer et par kasser med forsyninger til en butikk. Det er varmt, tidlig i juni og før turistene toger inn for alvor.
– Lyst til å gjøre noe spesielt her?
Tja… En lokal kunstner arbeider med en steinminiatyr av byen klør seg på haka.
– Alt rundt dere er jo spesielt! Han flirer.
– Dere kan eventuelt klatre opp i hulene på den andre siden der. Dét er spesielt! Og så er utsikten derfra den beste som finnes.
På den andre siden av dalen går smale stier opp til huler – boliger og tomber fra de første beboerne her.
Langt nede under bratta bruser en elv. Dette er et maleri. Og vinden bringer ikke en antydning lyd av bildur.
Brudekulisse
Ned ”Golgata”: Her slet Jesus i filmen seg opp med kors og krone. Selve korsfestelsen skjedde i en annen bydel, men her trengs knapt nok fantasi for å se det hele for seg. Det er slitsomt nok uten et digert kors over skulderen.
Noen boder og maskinelt veiarbeid bryter magien på vei opp mot kirken i klippen – som for øvrig er stengt. En plakat utenfor viser et grovhogd kirkerom, lyst og sikkert kjølig i ren kalkstein.
Men fra toppen ved korset på selve kirketaket er det hele enda mer overveldende.
Alt er stablet så tett, så tett. Men så vokste da også byen fra de opprinnelige boligene i hulene der oppe til høyre, nesten loddrett nedover. Oppe på kanten blir akkurat et brudepar fotografert mot en gyllen kulisse.
Innerst i canyonen har de begynt oppussingen. Gamle hus nennsomt fikset til moderne standard, bare med noen bar-parasoller og skilt som avslører at den moderne verden har nådd hit. Og selvfølgelig noen modellbiler på umulige steder.
Hvor er Willy?
Vi spiser i en nydelig restaurant høyt opp mot nybyen, bare mulig å finne med hjelp fra en velvillig sjel. Den moderne byen ligger inne på platået bak oss. Hyggelig nok, men uten magien i ”I Sassi”
– Det er nesten som en utgave av ”Hvor er Willy”, mener Anita – barnebøkene der man skal finne Willy i den rødstripede genseren i et virvar av detaljer. En gul designsofa på et hustak, sikkert med verdens flotteste utsikt. Masser av blå skodder og vinduskarmer. Fargen skal holde insekter ute. Oppå de buede hustakene, på pipene: små pyntefigurer som vi har sett dem vestover i Calabria. Én sypress som en grønn obelisk midt i det solbrente. Én dag i Matera. Sommerkvelden mørkner; sola henger så vidt igjen mot hulene vi aldri nådde. Og der kommer servitøren med to espresso.
Historie
Matera ble grunnlagt av romerne 300 år f.Kr. som Matheola. Men allerede 7000 år tidligere bodde det folk i hulene, og etter hvert hus bygget i hulene, i kalksteinsklippen øverst i dalsiden – ”I Sassi”.
Midt på 600-tallet tok lombardene byen, og omtrent 200 år videre ble grottene på oversiden brukt av benediktinske og greskortodokse klostre. På 900-tallet ble mye av byen ødelagt av germanske erobrere. Fra 1600-tallet og frem til 1806 var Matera hovedstaden i Basilicata.
I 1943 var Matera den første søritalienske byen som reiste seg mot den tyske Wehrmacht. På 50-tallet tvangsflyttet myndighetene mange av beboerne fra I Sassi og opp i den moderne byen som ble bygget, men mange fortsatte likevel å bo der.
Bilder fra Matera - Klikk!
Bli kjent:
Matera i Basilicata
