Martina Franca
Når døden feires med fest og glede
Sørøst-Italia - Puglia
Når døden feires med fest og glede
Martina Franca: Da vi kom dit, var byen i glede og sorg: En av byens oldfruer var gått bort. Det måtte feires!
Del med en venn
Martina Franca var i glede – og sorg: En av byens oldfruer var gått bort. Det måtte feires!
Martina Franca virker like vakker og uskyldsren som navnet. Den ligger i Valle d’Itria, et triangel mellom Martina Franca, Locorotondo og Cisterino. Det kryr av trullier her; de finnes slett ikke bare i Alberobello. Bare ta med deg kikkerten ut på Via Locorotondo, på nordsiden av Martina Franca, så får du se.
Død...
I dag var det en stolt, sorgtung glede over Martina Franca. Og vi hørte hornmusikken og slagverket på lang lei.
Men våre italienske venner undrer seg: Slike orkestre brukes bare til gravferder, men denne musikken er altfor munter. Inn gjennom trange gater (det er utrolig hvor de finner det nødvendig å skilte med Parkering forbudt), forbi duomoen, over et torg og forbi vegger og porter med forklaringen på festivitasen: En av Martina Francas fruer hadde gått bort.
– og glede
Idet vi runder et hjørne, er vi midt i folkemengden.
– Hun var fantastisk. Frisk og flott helt til det siste, roper en signora til oss, midt i et stort smil. Korpset klemmer i vei; det skimtes så vidt 30-40 meter lenger fremme. Gata er så smal at musikken gjaller mellom de hvitkalkede veggene. Følget går bare tre i bredden og nærmest bæres frem på musikken. – Hun ble hundre og et halvt. Man kan ikke sørge da! sier en annen. – Og hun ønsket seg en lystig gravferd!
Reisende i sorg
Vi holder oss andektig på avstand. Man blander seg tross alt ikke ubedt inn i lokale fester av dette slaget. Så mens følget forsvinner, tenker vi lunsj og prøver å finne frem i labyrinten av bueganger og ornamenterte bygg. Musikken forsvinner i det fjerne. Ned en trapp og rundt et hjørne, plutselig klemmer korpset i gang igjen. Hele prosesjonen er der. Vi, eller de, har gått i ring. Dette er finalen, og vi står virkelig midt i den.
En heftig jazz-låt runder av, og ferdig spilt gliser en av musikantene til oss. – Moro? Vet dere hvor gammel hun ble? Over hundre!
Det viser seg at de reiser rundt og spiller, bare ved slike anledninger. Det er sjelden de får spille gla’-låter. – Dere var heldige som fikk med dere moroa!
Ukjent opera
Martina Franca er en av de mest barokke byene i Italia, helt lys, overdådig pyntet og et sted man bør ha god plass på minnekortet. Til og med duomoen er lys og levende; denne dagen øver noen ungdommer seg til en konsert med koret. I juli har de også en operafestival, med intime utendørskonserter som hovedsakelig holdes i bakgården til Palazzo Ducale – det gamle grevepalasset. Det helt spesielle er at de bare spiller ukjente verk eller tidlige utgaver av kjente oppsetninger, som Verdis 1857-utgave av ”Simon Boccanegra”.
Bare veien til Martina Franca er en opplevelse, med alle trulliene man kan se underveis. Men det er en annen historie.
Bli kjent:
Martina Franca i Puglia
Anita Salamonsen og Kjetil Grude Flekkøy
Ved å legge igjen kommentarer, godtar du våre personvernregler.