Martina Franca
Når døden feires med fest og glede
Sørøst-Italia - Puglia
Martina Franca:
Når døden feires med fest og glede
Martina Franca: Da vi kom dit, var byen i glede og sorg: En av byens oldfruer var gått bort. Det måtte feires!
Bildegalleri
Martina Franca var i glede – og sorg: En av byens oldfruer var gått bort. Det måtte feires!
Martina Franca virker like vakker og uskyldsren som navnet. Den ligger i Valle d’Itria, et triangel mellom Martina Franca, Locorotondo og Cisterino. Det kryr av trullier her; de finnes slett ikke bare i Alberobello. Bare ta med deg kikkerten ut på Via Locorotondo, på nordsiden av Martina Franca, så får du se.
Død...
I dag var det en stolt, sorgtung glede over Martina Franca. Og vi hørte hornmusikken og slagverket på lang lei.
Men våre italienske venner undrer seg: Slike orkestre brukes bare til gravferder, men denne musikken er altfor munter. Inn gjennom trange gater (det er utrolig hvor de finner det nødvendig å skilte med Parkering forbudt), forbi duomoen, over et torg og forbi vegger og porter med forklaringen på festivitasen: En av Martina Francas fruer hadde gått bort.
– og glede
Idet vi runder et hjørne, er vi midt i folkemengden.
– Hun var fantastisk. Frisk og flott helt til det siste, roper en signora til oss, midt i et stort smil. Korpset klemmer i vei; det skimtes så vidt 30-40 meter lenger fremme. Gata er så smal at musikken gjaller mellom de hvitkalkede veggene. Følget går bare tre i bredden og nærmest bæres frem på musikken. – Hun ble hundre og et halvt. Man kan ikke sørge da! sier en annen. – Og hun ønsket seg en lystig gravferd!
Reisende i sorg
Vi holder oss andektig på avstand. Man blander seg tross alt ikke ubedt inn i lokale fester av dette slaget. Så mens følget forsvinner, tenker vi lunsj og prøver å finne frem i labyrinten av bueganger og ornamenterte bygg. Musikken forsvinner i det fjerne. Ned en trapp og rundt et hjørne, plutselig klemmer korpset i gang igjen. Hele prosesjonen er der. Vi, eller de, har gått i ring. Dette er finalen, og vi står virkelig midt i den.
En heftig jazz-låt runder av, og ferdig spilt gliser en av musikantene til oss. – Moro? Vet dere hvor gammel hun ble? Over hundre!
Det viser seg at de reiser rundt og spiller, bare ved slike anledninger. Det er sjelden de får spille gla’-låter. – Dere var heldige som fikk med dere moroa!
Ukjent opera
Martina Franca er en av de mest barokke byene i Italia, helt lys, overdådig pyntet og et sted man bør ha god plass på minnekortet. Til og med duomoen er lys og levende; denne dagen øver noen ungdommer seg til en konsert med koret. I juli har de også en operafestival, med intime utendørskonserter som hovedsakelig holdes i bakgården til Palazzo Ducale – det gamle grevepalasset. Det helt spesielle er at de bare spiller ukjente verk eller tidlige utgaver av kjente oppsetninger, som Verdis 1857-utgave av ”Simon Boccanegra”.
Bare veien til Martina Franca er en opplevelse, med alle trulliene man kan se underveis. Men det er en annen historie.
Fikk du med deg disse?
De kaller det jerrnvei eller Via Ferrata. De mer vel bevarte blant oss kaller det heller juv, stupbratt, canyon, elv, klatring og dårlig fotfeste.
En kunstferdig 68-er fra Toscana har visstnok æren for at den lille fjellbyen er et eneste stort kunstverk. Malerisk, flott og litt skummel.
Ut av kjempegondolen ovenfor Vigo di Fassa på vei. Vi er i Ciampedie, i Heidiland, på drøyt 2000 meter.
Bli kjent:
Martina Franca i Puglia
Anita Salamonsen og Kjetil Grude Flekkøy
Vi har bodd og reist med familien rundt i Italia over en årrekke.
På Dolcevita.no har vi samlet noen av opplevelsene våre helt tilbake fra 1999, da vi også startet nettstedet.
Siden 2022 har vi hjulpet nordmenn å kjøpe og selge boliger i Italia, gjennom
casaitalia.no
Ved å legge igjen kommentarer, godtar du våre personvernregler.