Barokkby med sjokolade- og ølkultur

Litt bakvendt å riste ut ølet, kanskje, men du verden! Fantastisk!

Og Piero kan fortelle at Sicilia er kjente og stolte over sitt ”hjemmelagede” øl. Småskala-produksjonen er en utbredt idrett på øya. Han forteller villig vekk, også at han jobber som guide på si’, og at på mandag har han fri, og hvis vi har lyst, kan han ta oss med rundt og vise litt av alt det flotte som er i området. – Ikke bare Mòdica, selv om byen er flott, men også områdene rundt. Har vi lyst? Lyst ja, men i dag er det torsdag, og vi reiser dessverre søndag.

Piero gir oss navn og mobilnummer for sikkerhets skyld, i tilfelle vi skulle ombestemme oss eller lure på noe etterpå. Det er bare å ringe.

Venner

Dette er kanskje det beste med Sicilia. Gjestfriheten og åpenheten. Bestiller du kaffe, får du minimum et glass vann ved siden av. På overnattingssteder er de ikke så nøye med småtterier i minibaren, og de stiller gjerne med frukt og drikke. På CambioCavallo fikk vi også en spesiell hjemme-følelse. Frokosten foregikk rundt ett passe stort bord. Man blir kjent med både rom-naboer og såkalte ansatte på den måten.
Vi husker fortsatt navnet på alle vi møtte.

Sjokoby

Mòdica kaller seg en sjokoladeby. De har egen sjokoladefestival, omtrent som i Perugia. Men Mòdicas søtsaker er kanskje enda mer spesielle, selv om begge er jevnbyrdige som lokkemat for turister.

– Sjokoladen vår er unik. Den er slik den ble laget i latin-Amerika for flere hundre år siden, forklarer Lucinda, selger i en av sjokoladebutikkene i Mòdica. Det skal ha vært en religiøs orden med sans for livets goder som tok med seg oppskriften til Portugal og Spania og så til Mòdica i Italia. – Både fremstillingen, smaken og konsistensen er helt spesiell. Blant annet blir massen aldri varmet opp til mer enn 35 grader, så alt sukkeret blir aldri løst opp. Akkurat slik de gjorde det på 1500-tallet. Godt? – Å, jo da, smaken er det lite å si på, men liker alle den småkornete konsistensen? – Smaken ville kanskje bli den samme om man varmer den opp mer under produksjonen. Men da mister den også noe av det unike. Det skal gjøres på gamlemåten.

Krybbe med fisk

Ovenfra ser Mòdica ut som en eneste stor julekrybbe på kveldstid. Små lys fyller hele lia. Byen er ganske stor, men hele stor-sentrum er av den gamle typen. Trange, bratte, krokete, bil-ufremkommelige gater med bare lyse mur- og steinhus er varemerket. I tillegg til atskillige barokk-fasader, selvfølgelig.

Det var like oppi en av disse gatene vi dumpet oppi en kiosk-stor fiskebutikk med herlig oppstilt sjømat – i enkle isoporkasser. Med ivrige signoraer på middags-shopping og en fiskehandler som tydeligvis overtalte 3-4 ad gangen til å velge riktig. Plutselig sør han hvem jeg er og hvor jeg kommer fra. – Du har kamera, ja? Ta et bilde av kona mi også!

Jeg lurer på hva noen yngel-store småfisk er.
– Ja, de må du smake på. De er gode rå også. Og så må du prøve denne reka. Ikke bry deg om du skal kjøpe noe. Bare smak!

Fin fyr. Pussig fisk. Men merkelig god.