Cogne
Trille-tralling på sykkel til fjells
italienske alper - Aosta
VIDEO:
Gjendevann
Men vi vil ha mer. Opp en annen sidedal. Det er asfalt det første stykket, og i Lillaz passerer vi en slåmaskin fra en annen tid. Noen plukker noe som likner på bringebær. Det er et par åkre på størrelse en halv håndballbane hver der det dyrkes mat. Men så er vi alene. Det er bratt og trilleføre.
Bruset av en ny elv trekker oss nærmere. Plutselig ser vi ned i en dyp slukt på vann like grønt som Gjende. Fossen ovenfor forer hele denne dalen med vann – og oss med enda noen praktfulle bilder i minnet.
Her er det mer ulendt. Et stykke må vi skyve sykkelen opp stien, før verden åpner seg i et nytt stykke Heidiland. Dalen er en stor eng av gress, blomster og noen spredte trær, og den er bare vår. Pluss ett annet par, da, som har funnet en stille plass i solhellinga nede ved elva.
Fjellsidene er så bratte at ingen stier kan gå opp her. Sola forsvinner sikkert før halv fire selv omkring St. Hans. Og her ligger snøen fortsatt oppi noen av sprekkene, selv nå i september.
Cogne
Tilbake i Cogne er lunsjen som et postkort. De siste hestene som stampet av gårde i forgrunnen, fjell-liene i de grønnblå nyansene ligger lagvis bak hverandre mot snøen langt der inne.
– Den høyeste toppen er 4060 meter, men de forreste som vi kan se er knapt 3600, forteller en frøken med Heidi-stakk og fletter. Det holder for oss. Mens vi får servert lokalt øl og en krydret likør som er laget på huset. Kortreist mat med nye smaker. Det er vel slik sportslig utagering bør rundes av, litt mykt, med herlig utsikt mens man bokstavelig talt nyter litt av livets krydder.
Langs veien opp fra Aosta-dalen står det noen små sykkelskilt. Dette er selve Klatreetappen med stor K. 8-14 prosent stigning sier deg kanskje ikke så mye – før du har prøvd. Da sier det veldig mye.
Men du kan kanskje forestille deg 1000 meter stigning på én mil. Man blir vissen i beina bare ved tanken. Og tar kanskje bilen opp.
Mot det blå
Valnontey sto det på skiltet der vi tok av. I Cogne – en liten fjellandsby med et par hundre fastboende og et par skiheiser som fortalte sitt – var det hestefest denne dagen. Hesterasen som fylte engene var nesten utdødd inntil noen fant på å feire arbeidsdyret. Og siden stadig flere ville være med, er det kåringer og premier og fest og mat og moro i fjellheimen.
Vi tar stien sørover. Gran Paradiso ligger foran oss, litt mot vest. En dal som er ganske flat i bunnen, men som slynger seg innover med fjellsidene stadig brattere og tettere sammen. Grønne skogsider og brune fjellrabber går over i disige blåner med snø på toppen, langt inne og oppe. Et sted langt der fremme som heter Money burde lokke…
Fikk du med deg disse?
Ta båttur fra Santa Margherita Ligure til Portofino og så videre til San Fruttoso. Helt uforglemmelig. Vi gikk i stedet, mot byen der Jesus står på dypt vann.
De holder en helvetes fest her hvert år. Eller to. Men mens Halloween-festen kanskje er verdens største, er klippfisken deres bare djevelsk god.
Evige strender, bymurer mot havet eller fargesprakende, grønt hav? Sardinia har alt fra spøkelsesbyer til herlig steinstrand-terapi.
Bli kjent:
Cogne i Aosta
Anita Salamonsen og Kjetil Grude Flekkøy
Vi har bodd og reist med familien rundt i Italia over en årrekke.
På Dolcevita.no har vi samlet noen av opplevelsene våre helt tilbake fra 1999, da vi også startet nettstedet.
Siden 2022 har vi hjulpet nordmenn å kjøpe og selge boliger i Italia, gjennom
casaitalia.no
Ved å legge igjen kommentarer, godtar du våre personvernregler.