Gamle-Camogli er slik: Bratt, trang og vakker, selv i morgen-kjølen. En typisk slow city, uten prangende skilt, men i stedet med vegger som er kunstferdig dekorert. Mellom husene finnes det knapt nok smug, bare bratte trapper.
Levende fiskehavn
En fiskebåt glir inn i havna og fyller det siste hullet blant mange andre.
– Bra fiske? prøver jeg.
– Sånn passe, svarer en av de tre om bord.
I motsetning til mange andre turistmagneter er Camogli fortsatt en levende fiskerlandby. Barer, restauranter, turistmenyer og turist-turbåter, ja vel, men fiskeflåten er fortsatt betydelig.
Camogli VAR nemlig en stor fisker- og sjøfartsby. I 1880 var det registrert 500 kapteiner bare her. Og de livlige fargene på husene stammer også fra den tiden: Det var litt lettere å finne til land til en by som syntes godt der ute fra. Fortsatt i dag har de en stor fiskefestival her med masser av fiskemat, tilberedt i en enorm panne i havna. Det skjer den andre søndagen i mai.
Bystrand
Neste dag dundrer bølgene inn mot stranda. Ved moloen utenfor (nesten rett nedenfor) basilicaen står spruten mange meter til værs. På stranda ved siden av blir to tenåringsjenter overrasket av en kraftig bølge; nå når de likevel er søkkvåte, kan de like godt fortsette. De hyler av fryd med jeans og bluser klebret til kroppene. Badesesongen er i gang!
Skyene pisker forbi over oss; det er stiv kuling på kysten i dag, men Camogli ligger i ly. Her får de første vinterbleke kroppene litt sol. Mens noen begir seg i vei opp og ut langs klippene rett ut mot havet og San Fruttuoso. Det skal visstnok være en tur fullt på høyde med Cinque Terre – som én sa: Hvis du bare ikke har høydeskrekk.
Ta et reisetips
Til Camogli bør du ikke ta bilen, men toget. Det er virkelig vanskelig med parkering med mindre du allerede har bestilt hotell med plass for bilen.
Nærmeste flyplass er Genova eller Pisa.
