Castiglioncello - Vestkysten
Olivenhøsten – Familiehøytid i årtusener
Castiglioncello i Toscana
Castiglioncello - Olivenhøsten – Familiehøytid i årtusener
Når Consiglio di Santis løfter gaffelen etter oliven, er det med forventning og høytid i blikket: De små fruktene gir olje, liv og ikke minst: Høytid.
Det er en nesten sakral forventning over den firkantete bygningen ved Collesalvetti, et stykke inn fra Pisa i Toscana. Å tre inn gjennom portene til frantoia’n er som å komme til kirkes midt i en julegudstjeneste. Mange mennesker samlet om ett høyverdig mål, sterke i troen, foran en åpenbaring: Den aller første, jomfruelige oljen, den virkelige ”Extra vergine”. Men man våkner fort, for lukten er sær. Ikke som fet, tung olje, men en fruktig tyngde, en lukt som får olivenbøndene til å sperre ut neseborene og smile bredt. De står klare med høy-lessede traller foran to digre steinkverner.
- Hvor stor en happening er dette egentlig? spør vi en kar som heter Vincenzo. - Dette er stort, svarer han dempet. - Det er stort.
Klapre-massasje
Consiglio er i femtiåra, noen av trærne hans rundt 300. Familien er i sving rundt noen av flere hundre trær: Gamlefar på en like gammel stige arbeider for hånd i en trekrone nede på flata; vi skal være med ungdommen med mer nymotens innretninger oppi hellinga.
- Pass på, dra jevnt nedover, sier nevøen Simone og overlater et trykkluft-spetakkel av en olivenplukker til oss. Det er en dobbelt gaffel på langt skaft der tennene slår mot hverandre som en mitraljøse. Er litt nervøs i starten, men så går det bedre. Det er gøy, og bonden er glad for å få slippe.


Små, men gode
Maria og noen unger gjør grovarbeidet. De finrensker trærne, og løfter så nettet som dekker bakken så de får samlet de små fruktene. Jevnt og trutt får de fylt kassene som snart skal til frantoia’n. Det er sol, kjølig høst, famliearbeid og glede. Men Consiglio er ikke helt fornøyd. – Sono piú piccoli, sier han, de er for små. – Vil nok gi 30-40 prosent mindre olje enn de burde. For det har vært tørt i år. Med knapt en regndråpe over Toscana siden mai, strever selv hardføre oliventrær. Ikke rart folket er spent foran første tur til “la frantoia.” Det står om selvfølelse, tradisjoner – og litt om penger. – Men oljen blir god, som alltid. Toscana lager den beste olivenoljen i verden, forteller han, med krav om å bli trodd. – Vi har riktig jordsmonn, gode oliventyper, og vi KAN oliven!
Slipper villsvina
Det er forresten en myte at oliventrær må være så eldgamle, minst 50 år, før de bærer frukt. Di Santis har busker ned til 3 år som bærer. Ikke mye, men likevel. Fra 7-12 års alder bærer de godt – og lenge. Mye lenger enn frukttrærne i lunden bortenfor: Sharon, fersken, kirsebær, og så paprika, auberginer og mye annet. Og oliventrærne går klar av villsvinene som rusker opp i bed og planter natterstid.


Til steinkverna
Så er vi på vei til mølla. Bak i bilen og på en salrygget tilhenger gynger 690 kilo dagsferk oliven, den første av fire-fem runder. Det er ikke så rart at andre har kommet før oss, for kvernene, kutterne og pressene går døgnet rundt i olivensesongen. Lasten lempes over på traller, veies og voktes, eller kanskje kjæles med. Vi venter på tur.
Der fremme ruller kvernsteinene, maler sakte rundt og rundt. Moser de små fruktene, nyvaskete og nyrenskete, til en grøt, en pasta. Unge og gamle følger spent med, det er latter og prat, mens de eldste diskuterer lavmælt (akkurat dét er sjeldent i Italia!) – eller bare venter. Og ser.
Men det er to forskjellige metoder. Veldig forskjellige. – Gamlemåten er best, slår Vincenzo fast, og får støtte fra nikkende hoder i nærheten. Det er kaldpressing han snakker om. – I de moderne maskinene blir oljen altfor varm, og slett ikke så god. Den blir… Og det er det siste han sier, han smatter sakte, men det er vanskelig.
– Om man må være innfødt og oppvokst med oliven for å forstå dette? Tja…
Lag på lag
Men før den kommer så langt må fruktene kvernes, kuttes og moses. Deretter fordeles grøten, ”pastaen”, lagvis mellom flettede matter som igjen legges i press, 400 kilo pr, kvadratcentimeter. Og ut kommer olje og vann. Ferdig sentrifugert pipler de livgivende dråpene ut: Omkring 15 liter fra 100 kilo oliven.
Den andre maskinen som Vincenzo fnyser av gjør alt i én lukket prosess. Gamlegutta har liten tro på moderne teknikk.
Solo Extra vergine
Så også Alfreda Ciabatti, en helt vanlig italiener med sans for dagsfersk olje. – Selvfølgelig kjøper vi kaldpresset. Fersk olje er nydelig til salater, eller bare rett på brød, forteller hun, mens hun får fylt en amfora fra en av tankene. – Den smaker bedre, er bedre for magen og for hjertet, og – ja – vil du smake? Vi nøler høflig, det minner for mye om tran. I den andre flasken sin får hun årsgammel olje. – Den er fortsatt fin, og bedre enn det meste vi finner i butikken, forklarer hun og legger ut om baking og steking uten smør.
Olje som ikke er “extra vergine” unngår hun; den er fabrikkpresset av tørket pasta-pulver. – Det blir bare en tyning av frukten. Isj! Si prende solo olio extra vergine!


Vår tur
Det er blitt Vincenzos tur. Vi har vært her siden halv seks; nå er klokka snart ti.
Vincenzo og to hjelpere lemper av kasse på kasse, over i trakta der prosessen starter. Han er et eneste stort smil, om et par timer kan han løfte melkespann med oppunder 100 liter helfersk “olio di olivie extra vergine” opp i bilen.
Den er god, og den skal gi mye godt.
Vi sanker ungene inn i vår egen bil, sammen med et par flasker grønn-dus olje. Ungene er trøtte. Men de har ikke kjedet seg.
Bli kjent:
Castiglioncello i Toscana

Anita Salamonsen og Kjetil Grude Flekkøy
1 thought on “Olivenhøsten – Familiehøytid i årtusener”
Leave a Comment
Ved å legge igjen kommentarer, godtar du våre personvernregler.
Det er gøy å lese om god avling fra oliven, grønn olje og brod, tomat og saltJeg har kun 17 trær som har vært en velsignelse i 6 år, men de to siste årene null bær. Mange andre i Umbria har også merket redusert avling. Konklusjon:Olivendyrking er som annen fruktdyrking lunete.. Selv om træren har fått årlig stell med pruning og gjødsling.
Men Italia er mer enn Oliven. Været i November så langt, rene sommeren med 24 grader i skyggen. Koselig samling med Italienere i min landsby, god vin, og erindring om en flott druehøst i August.
Ønsker alle en flott høst
Montecchio Umbria