Urbino
Rafaels engleby
Midt-Italia - Marche
Man må OPP i Urbino. Stupbratte gater gjør at en sentrums-tur til noen som likner på sport. Når du endelig når opp og frem, går piazzer og trange snirkelgater OPP i til begge sider. Pes!
Hvis du synes både Umbria og Marche er mer toscansk enn Toscana selv, er du i godt selskap. Landskapet innover hit er herlig, ikke minst med snirklete hovedveier som holder farten godt nede. Bare ikke for de innfødte, selvfølgelig.
En gang var Urbino stor, et stor-sentrum den gang goterne, longobarder og andre villstyringer herjet her, men den blir aldri noen storby. Men bratt, er den. Og når du endelig når opp til Piazza Reppublica, er du bare på sadelen. Fortsett ti meter rett frem, og det går bratt ned. Eller gå opp; vi tok til høyre. Vi hadde jo allerede varmet opp.
Universitet
Oppe på nordpukkelen ligger en park. Ungdommen svermer, og man kan ta seg et glass lokal vin eller en kald øl i en av kafeene. Og ungdom er det nok av.
Urbino er universitetsby, selv om den virker aldri så liten. Utsikten er upåklagelig. Men – landemerkene, derimot, ligger i sør. Der borte troner blant annet en 1000-års-duomo og det lokale grev-slottet.
Kjærlighetens engler
Men, Urbinos store sønn holdt til her på nordkanten: Rafael. Eller Raffaello Sanzio, som han kalles her lokalt. På begynnelsen av 1500-tallet malte han de verdenskjente søt-stinne englene som peker på hverandre og som man har sett på alt fra pudderdåser og skrin til utallige andre typer forkler og nips.
Men at byen er så bratt, gjør den til en helt egen opplevelse. Lange trapper mange steder der man ellers ville hatt i hvert fall smale veier, spenstige hjørne-rundinger for de bilistene som insisterer på at dette ER veier likevel – og en veldig utsikt til alle kanter.
La andre kjøre
HER er fargene, åsene, de enslige trekronene som troner mot himmelen og de eldgamle terracotta-fargede gårdshusene. Litt steilere enn i de berømmelige kalenderbildene fra Toscana, men… flott!
Veien mellom Urbino og Urbania er kanskje det vakreste vi har sett i så måte. Masser av små daler, bratte åkre i alskens farger, myke koller med enslige oliventrær, vinmarker, skog, bratter og buktende veier. Her er det egentlig bare om å gjøre å ikke få sjåførjobben.
Fikk du med deg disse?
I Verona spør man: Hvorfor er ikke Arena mer berømt enn Colloseum? Så: Bør man slå seg ned her? Til sist roper alle etter sin Romeo eller Julie. Hun med det ene blanke brystet.
Tårnet i Siena er tøft. Å klatre det grenser mot sport. Men Campo, duomo-krangelen, heste-gudstjenestene og palioen går enda villere for seg.
De fem små landsbyene klorer seg fast til en praktfullt bratt kyst. Hver og en, og ikke minst turene imellom, er en opplevelse. Gjerne i ruskevær.
Bli kjent:
Urbino i Marche
Anita Salamonsen og Kjetil Grude Flekkøy
Vi har bodd og reist med familien rundt i Italia over en årrekke.
På Dolcevita.no har vi samlet noen av opplevelsene våre helt tilbake fra 1999, da vi også startet nettstedet.
Siden 2022 har vi hjulpet nordmenn å kjøpe og selge boliger i Italia, gjennom
casaitalia.no
Ved å legge igjen kommentarer, godtar du våre personvernregler.