Alberobello
Trulli-byen med stein-konene
Sør-Italia - Puglia
Alberobello:
Trulli-byen med stein-konene
Alberobello er selve Trulli-byen, akkurat som på film: Tett i tett med små, dokkeaktige hus – hvitkalkede sylindre med kjegleformede skifertak.
Bildegalleri - KLIKK!
Trulli-husene i Alberobello er helt spesielle: Små, runde steinhus med høye, kjegleformede tak, nesten som tatt ut av et eventyr.
De er bygget helt uten mørtel; flate steiner er lagt lag på lag på en måte som gjør konstruksjonen både solid og lett å rive. Takene består også av flate kalksteinsplater, stablet i sirkler som smalner inn mot toppen.
Det som gjør trulliene så spesielle, er nettopp denne unike byggemetoden og utseendet: De hvitkalkede veggene, de mørke steintakene – og ofte små symboler malt på taket som skulle bringe lykke eller beskyttelse.
Hele byen Alberobello består av slike hus, og det gir et helt særegent og historisk preg som du ikke finner andre steder.
Tett i tett i tett med små hus: hvitkalkede sylindre med kjegleformede skifertak. Og en myriade av turister som ikke vet hvor de egentlig bør gå. Det er et snodig sted. Hvitkalkede hus, firkantede eller runde som små siloer i tette klynger. Ofte mange koniske tak over ett hus, med flere altfor små rom inni. Mange av takene bærer flotte religiøse eller magiske symboler for alt fra kjærlighet til la Madonna, Maria. Og på toppen av de fleste troner en lykkebringende figur. Selvfølgelig er det vakkert.
Trengsel
Alberobello er helt spesiell på to måter, så her bør du velge. Det er fantastisk flott, absolutt et sted å besøke. Men alle de som jobber med turismen her har aldri helt klart å finne stilen.
Det er bare å stålsette seg: Overse alle som vil mase deg innenfor de små butikkdørene - eller unngå dem.
Løsningen er enkel: Få noen til å peke ut retningen til museet, og hold deg deretter på den siden av hovedveien som går gjennom Alberobello.
Her slipper du å gå i stim. Det er her folk faktisk bor. Det er her de små gatene lever av vanlige mennesker, biler (pass tærne), lokale kjøpmenn, oppussing (en evig jobb, sies det) og kanskje noe av det artigste: hus som ennå ikke er bebodd hvor man kan se hvordan de egentlig er bygd.
Ut og opp
En lokal kar inviterer oss innenfor. Stolt vil han gjerne vise hvor spesielt huset hans er.
Det er en sval opplevelse. De over metertykke veggene holder varmen ute om sommeren og inne om vinteren. Ut til sidene fra hovedrommet er det gjerne steinhvelvinger ut til naborom. Mens det fortsatt var igjen plass utenfor, bygde folk gjerne på nye rom etter behov. Hvert rom har sin kon. Dermed kan noen av husene ha mange små tak og være svært så romslige innvendig.
Vi stusser over bjelkene tvers over rommet, over oss. Husene skulle da være selvbærende?
Forklaringen er at de slett ikke støtter opp veggene, det er bare snakk om å utnytte plassen: Mange har bygd hemser som ekstra soverom eller lager, som en ekstra, liten etasje over go’stua.
Skatte-trick
Du finner bare trullier her helt i sør av Italia. De første ble bygget på 1500-tallet som ly for husdyr og folk mens man fikk kultivert området. Eikeskogene skulle skapes om til noe nyttig, jordbruksland.
Det er for øvrig mange teorier om hvorfor de bygget hus slik, stein på stein uten mørtel.
– Folk var fattige. I tillegg ville de helst slippe unna skattekrav den gang myndighetene innførte boligskatt, forklarer Rita Guastamacchia, vår venninne fra Masseria serra dell’ isola ved Mola di Bari. – Kom det en skatteinspektør, kunne de bare rive huset over ende. En steinhaug ble selvfølgelig ikke beskattet.
I følge bøkene skal det blant annet ha skjedd i 1744 da kongen av Napoli sendte skatteinspektører til Alberobello.
Fengsel og mote
– Nå bor det dels fastboende, dels feriefolk i husene. Tidlig på 1900-tallet fungerte de derimot som en slags fengsel for prostituerte og banditter, forklarer Rita. Ikke noe staselig, med andre ord.
De siste 30 årene har det så kommet stadig mer på moten å ha en trullo. Dermed er de slett ikke for fattigfolk lenger. Selv et nedfallprosjekt/ oppussingsobjekt koster minst 100 000 euro. Men det er ved selve trulli-byen, Alberobello.
Har du lyst på et, er det absolutt mulig. Men det er strenge regler for hva du kan gjøre. I dag står trulliene i Alberobello på Unescos verdensarvliste.
Fikk du med deg disse?
Her er det hav på begge sider: Bare Baia del Silenzio, Stillhetens bukt, er god grunn til å returnere, om du ikke bare drar rett til Cinque Terre.
Da vi kom dit, var byen i gledesfylt sorg: En av byens oldfruer var gått bort. Livet måtte feires!
I Verona spør man: Hvorfor er ikke Arena mer berømt enn Colloseum? Så: Bør man slå seg ned her? Til sist roper alle etter sin Romeo eller Julie. Hun med det ene blanke brystet.
Bli kjent:
Alberobello i Puglia
Anita Salamonsen og Kjetil Grude Flekkøy
Vi har bodd og reist med familien rundt i Italia over en årrekke.
På Dolcevita.no har vi samlet noen av opplevelsene våre helt tilbake fra 1999, da vi også startet nettstedet.
Siden 2022 har vi hjulpet nordmenn å kjøpe og selge boliger i Italia, gjennom
casaitalia.no
Ved å legge igjen kommentarer, godtar du våre personvernregler.
