Orgosolo
Malerisk med mafiarykte
- Sardinia
En kunstferdig 68-er fra Toscana har visstnok æren for at en liten fjellby midt inne på Sardegna er et eneste stort kunstverk. Orgosolo er malerisk, utrolig flott og litt skummel.
Det første ansiktet slår mot deg på vei opp mot Orgosolo, noen mil sør for Nuoro. Et fordreid, rødt og hvitt ansikt og en hånd som dekker et par kampesteiner i en sving. Et par hulemalerier til på vei opp kunne kanskje også virke litt tilfeldige, hadde det ikke vært for budskapene:
Frihet! Solidaritet! Fred!
– og så at annenhver husvegg oppe i selve Orgosolo er dekket med malerier: Alt fra kantete Picasso-aktige bilder til propaganda, portretter, lokale hendelser, opptog og mer eller mindre nonfigurative fantasier.
– Orgosolo er det flotteste stedet som finnes, mener Giovanni på noen og seksti. Vi må døpe ham, for han vil hverken la seg fotografere eller si hva han heter. – Sånn er det i en by full av banditter og barbarer, slår han fast. – Visste du ikke at de kaller oss det? Byen er full av sånne. Sånne som meg. Men du finner ikke noe flottere sted, sier han igjen. Hva skal man tro?
Kunstner på tur
I Arbatax tidligere på dagen fikk vi høre at man ikke bør bevege seg ute i mørket her i Orgosolo. Men man jo vet ikke hva som var før og hva som er nå.I følge Giovanni kom en toscansk kunstner til Orgosolo og malte bilder på noen av veggene godt utpå 60-tallet.
– Du vet hvordan folk var på slutten av 60-tallet? spør han. Jo da, jeg henger med, forsikrer jeg. – Kunstneren malte protestbilder og sånt. Siden har andre tatt etter. Så enkelt er det. Dermed er en småby høyt oppe i en fjellside på Sardinia en levende bildebok. En historiebok. Med protester fra forskjellige tider, malte gravstøtter og andre påminnelser – som en hyllest til de som mistet livet på Manhattan i september 2001. Her er også den særest dekorerte bankfasaden man kan tenke seg og utallige andre fantasifulle kunstverk.
En Oscar
– Jeg har heller ikke bilde av alle, sier ekspeditrisen i bokhandelen i sentrum. Selv antar hun at småbyen kan skilte med mellom 250 og 300 bilder. – Det mest spesielle er kanskje den filmplakaten der oppe. Ser du den? sier Giovanni og peker. – Den i svart-hvitt. Filmen tok en Oscar eller noe sånt i Venezia for mange år siden. Den ble spilt inn her i Orgosolo. Du finner ikke noe finere sted.
En idé?
På vei videre kan man bare lure på hvordan for eksempel Oslo ville sett ut hvis veggkunstnerne hadde fått slippe litt mer løs. Folk i Orgosolo er stolte av byen og maleriene sine, og over at så mange vil komme for å se. I Norge betraktes frikunst stort sett som hærverk – litt satt på spissen. Men Giovanni har rett i at Orgosolo er flott.
Det eneste ingen ser ut til å ha forsøkt seg på, er å male det man ser mellom husene, ut mot dalen: Utsikten over praktfulle fjell og daler.
Fikk du med deg disse?
Her er det hav på begge sider: Bare Baia del Silenzio, Stillhetens bukt, er god grunn til å returnere, om du ikke bare drar rett til Cinque Terre.
San Marino er en lilleputt helt på toppen av sin egen, lille verden: Europas eldste republikk styres av to konger og masse taxfree.
Eventyret om “Sverdet i stenen” kan godt være sant. I San Galgano venter de fortsatt på den som kan trekke sverdet ut av bergnabben.
Bli kjent:
Orgosolo i Sardinia
Anita Salamonsen og Kjetil Grude Flekkøy
Vi har bodd og reist med familien rundt i Italia over en årrekke.
På Dolcevita.no har vi samlet noen av opplevelsene våre helt tilbake fra 1999, da vi også startet nettstedet.
Siden 2022 har vi hjulpet nordmenn å kjøpe og selge boliger i Italia, gjennom
casaitalia.no
Ved å legge igjen kommentarer, godtar du våre personvernregler.