Kunstner på tur
I Arbatax tidligere på dagen fikk vi høre at man ikke bør bevege seg ute i mørket her i Orgosolo. Men man jo vet ikke hva som var før og hva som er nå.I følge Giovanni kom en toscansk kunstner til Orgosolo og malte bilder på noen av veggene godt utpå 60-tallet.
– Du vet hvordan folk var på slutten av 60-tallet? spør han. Jo da, jeg henger med, forsikrer jeg. – Kunstneren malte protestbilder og sånt. Siden har andre tatt etter. Så enkelt er det. Dermed er en småby høyt oppe i en fjellside på Sardinia en levende bildebok. En historiebok. Med protester fra forskjellige tider, malte gravstøtter og andre påminnelser – som en hyllest til de som mistet livet på Manhattan i september 2001. Her er også den særest dekorerte bankfasaden man kan tenke seg og utallige andre fantasifulle kunstverk.
En Oscar
– Jeg har heller ikke bilde av alle, sier ekspeditrisen i bokhandelen i sentrum. Selv antar hun at småbyen kan skilte med mellom 250 og 300 bilder. – Det mest spesielle er kanskje den filmplakaten der oppe. Ser du den? sier Giovanni og peker. – Den i svart-hvitt. Filmen tok en Oscar eller noe sånt i Venezia for mange år siden. Den ble spilt inn her i Orgosolo. Du finner ikke noe finere sted.
En idé?
På vei videre kan man bare lure på hvordan for eksempel Oslo ville sett ut hvis veggkunstnerne hadde fått slippe litt mer løs. Folk i Orgosolo er stolte av byen og maleriene sine, og over at så mange vil komme for å se. I Norge betraktes frikunst stort sett som hærverk – litt satt på spissen. Men Giovanni har rett i at Orgosolo er flott.
Det eneste ingen ser ut til å ha forsøkt seg på, er å male det man ser mellom husene, ut mot dalen: Utsikten over praktfulle fjell og daler.
