Smalsporet panorama i Cinque Terre

Monterosso er den største og eneste virkelige småbyen i Cinque Terre. Med både bred hovedgate, flotte strender, to bysentra og atkomst for bil. Og lettkledde folk og hobbyfiskere som koser seg i solvarmen selv nå midtvinters.

Norsk avkrok

Et par hobbyfiskere på stranda hadde rigget seg til med en ubegripelig mengde utstyr. En nesten overstadig blid kar forsto raskt at besøket var fra Norge. Han ville vite om ordentlig vinter og skikkelig klippfisk og kunne fortelle vidt og bredt om lokale fiskeslag.
– Lite håp om storfangst på denne tiden av året, konstaterte han midt inni utstyrsberget, før han dro opp en liten eske fiskekroker. ”Mustad, Gjøvik”, sto det trykt på lokket. – Mustad é buono, sa han.
Dagens reklame.

Korsika

Monterosso er større og annerledes enn de andre landsbyene, men terrenget er like bratt. Stiene krøker seg styggbratt opp igjennom. Nesten som Bukkelægret i Jotunheimen, bare mye koseligere.
Det er nok å se, og det er bare å ta seg god tid og holde pulsen under smertegrensa. Drueranker, eldgamle oliventrær, noen mandarin- og sitrontrær. Det er ikke rart om edle dråpene herfra koster litt mer.
Langt ute skimtes de snødekte fjelltoppene på Korsika, og veldig rett ned: havet som bryter seg mot klippene. Dette er gamleveien – langs fine, varme, håndstabla murer, uten moderne heller eller rekkverk, noen steder bare en skostørrelse 37  bred og hele tiden denne solrike utsikten. Her er det bare å nyte, pakke bort jakka og genseren, tørke svetten og prøve å holde følge med fjellgeita – jentungen vår – forrest. Vi gamlingene er visst litt trege.