Passo Stelvio - En sykkeltur for spesielt interesserte
En litt spesiell sykkeltur. Bare én bakke opp. Jeg skulle bare tråkke noen få svinger opp mot Stelviopasset, kanskje til 1000- eller 2000-metermerket.
Fakta – Passo Stelvio
Stelviopasset (tysk Stilfser Joch eller Stilfserjoch, italiensk Passo dello Stelvio) er med sine 2 757 meter over havet den høyeste fjellovergangen i Italia og den nest høyeste asfalterte vegovergangen i Alpene – etter Col de l’Iseran (2 770 moh).
Stelvio knytter sammen Bormio i Veltlin, Lombardia i vest med Prad i Vinschgau, Sør-Tirol og Alto Adige i øst. Kilde: Wikipedia
Det er her moroa starter, i Prato allo Stelvio. Mål er like oppi der, 1800 meter høyere opp, for å være nøyaktig.Et tegn! Heiagjengen er på plass! Et norsk flagg passe langt oppi bakken. Positivt! Bare 38 av 48 hårnålssvinger gjenstår. Jeg kjenner kjempekreftene strømme på…Regn. Positivt: Jakka jeg har med kommer til nytte. Jeg vurderer samtidig å rable navnet mitt på muren, slik andre turtråkkere her har gjort.Lykketreff: Giuseppe (til høyre) er proffen som har tatt med seg en litt dårlig trent kompis, Frederico, på tur. Frederico kjenner trøkket. De hadde varmet opp med seks mil rundt fjellet og skulle ta Bakken som snarvei hjem.Gutta skjønte jeg var uthvilt. Jeg hadde tross alt startet fra basecamp litt opp fra dalbunnen. Vi utvekslet god spirit og pågangsmot.Giuseppe er svikefull og bobler over av energi. Han må “riste løs litt”. Altså forsvinne han oppover hellinga. Ufint? Han viser hva som er mulig!2470 meter over havet. Som Galdhøpiggen, men stiene her er bedre. Veien opp mot Passo Stelvio stiger med 8-14 %. Det vil si omtrent 100 meter stigning pr kilometer vei. Lett å regne på. Positivt!De som synes turen blir strevsom, kan alltids taxe inn på et av (de to) hotellene underveis. Og nyte utsikten mot breen, så lenge det varer. Lokalkjente sier den krymper raskt.Pause. Jeg ser toppen og feirer med en neve nøttegodt og vann fra en bekk. Hipt utstyr er forresten kraftig overvurdert. Bysykkel (italiensk, ja!) og joggesko holder i massevis. Fordelen er at man har avslappet kjørestilling opp og gode skivebremser til en kjapp retur.…og 4 km igjen. Med vel 10 % stigning i snitt, betyr det altså 400 høydemeter. Nesten alle svingene synes i hellinga opp mot hotellet på toppen, oppe i selve Passo Stelvio.Veivalget kan forvirre en stakkar. Første til høyre, så til venstre, så den til høyre og deretter første venstre. Enklere enn man skulle tro, siden det ikke finnes andre veier å svinge av på.Å være på sykkel-utflukt og kunne kikke ned på skydekket, er minnerikt og hyggelig. Man føler seg på høyde med det meste.Greit å se opp(!) for møtende trafikk. Syklister nedover har det mer travelt enn oss på vei opp. Vi rakk aldri å bli særlig godt kjent.Omtrent som i kartet på styret. Terrenget sett ca. rett ovenifra. Nesten oppe!Passo Stelvio! Det er nesten som å komme opp i en liten by. Her byr de på pølser, overnatting, bar, diverse butikkvarer – og en bankfilial. Uvant i Norge; her på 2760 meters høyde er det tilsynelatende en selvfølge.Målgang. Litt tungpustet. Litt seig i beina. Litt ustø. Men jeg har rundet Kapp Horn. Lettelsen og gleden kan bare komme. Dette må vel feires?!??!Etter kontroll og instrumentkalibrering hos bakkemannskapene (her står man for slikt selv), står premieutdeling for tur (les: souvenirpresset er knallhardt. Hvem trenger vel sånt?) Hm… Opplevelsen er alltid det viktigste!Nede igjen, med vind i håret og veldig fin trøye. Passet fint. Kartet fulgte med gratis. Eksempel på dårlig skjult stolthet: Been there, done that.
Vi har bodd og reist med familien rundt i Italia over en årrekke. På Dolcevita.no har vi samlet noen av opplevelsene våre helt tilbake fra 1999, da vi også startet nettstedet. Her finner du også bo-tilbud fra vår nære samarbeidspartner som vi virkelig kan anbefale. Buon viaggio!
