Acquafredda
Om å se lyset og selveste Neptun
Sørvestkysten - Basilicata
Acquafredda:
Om å se lyset og selveste Neptun
Det var en skatt vi oppdaget. Utenifra syntes bare en klippe, men da vi svømte inn i et hulrom som skinte blått og gull og glitret på veggene... Nærmere både himmel og hav har jeg vel aldri vært.
Bildegalleri
Neptuns hule
Dette må være Neptuns hule, eller kanskje Afrodites. For noe mer romantisk kan man neppe se for seg. Det er høyt opp mot taket. Det er nesten ikke bølger her, ungene og ledsagerne våre skråler og leker, uten at jeg enser dem noe særlig. Sola skjærer rett ned gjennom en liten åpning i taket borte i den ene enden, og refleksene spiller på den lys-beige veggen. En blanding av glatte sider og dryppstein fyller skråtaket. Men det flotteste kommer nedenifra. Hele ytterveggen av hulen viser seg å henge ned i løse vannet, og opp fra den hvite sandbunnen utenfor lyser det i skimrende lyseblått.
Vi svever.
Kunne man bare dykket ned, frem og ut gjennom denne lystunellen.
Eller, bør man ikke bare bli? Denne hulen ville vi aldri funnet selv – og kommer neppe til å finne den igjen.
Acquafredda – “kaldt vann”
Mariangela de Biase hadde invitert oss på båttur. Ville gjerne vise den vakre vestkysten av Basilicata.
Og bare navnet på startstedet forteller om noe spesielt: Acquafredda – “kaldt-vann”. Det stemmer dårlig med både klimaet og årstiden. Men på vei ut bukta haler hun opp ei bøtte fra havet. Iskaldt, og nesten ferskvann. Forklaringen er et digert ferskvanns-oppkomme her midt ute i bukta, 30 meter under oss – som fiskerne fortsatt bruker som vannkilde. Du ser det godt fra land, vannet er spesielt her.
Vi stevner sørover en stupbratt kyststrekning. Berg og grønne lier, så landsbyer, enkelthus, frodige blomster, nakne klipper med en vei som klorer seg fast – og det blåeste blå havet vi noen sinne har sett.
– Sånn er det ofte. Men se der oppe, sier hun og peker mot en enorm Jesus-staue på en kjempeklippe ovenfor Maratea. Verdens nest største etter Rio. Flott?
Havets gud
Maratea kommer av Mare dea, havets gud. Vi så Neptuns egen profil i en klippe ute på båtturen; kanskje det at han hviler der ga oss rolig hav. Nå har vi også sett Jesus vokte byen fra høyden, selv om han riktig nok står med ryggen til. Ansiktet er vendt mot basilicaen der oppe. Og vi har bokstavelig talt sett lyset under fjellet og havet. Selve Maratea består forresten av portoen – havneområdet (som ble bygd fullstendig om etter en liten tsunami her i 1981) – og centro storico – gamlebyen, høyt oppe i lia opp mot Jesus. En transportetappe med mange bratte svinger binder den nye og gamlebyen sammen. Men selv om alt ikke er i gangavstand, er det ikke noe mindre flott.
Fikk du med deg disse?
Santa Lucia lever. Her i Garda. Hun er en helgen i levende live, måtte gi opp sin kjærlighet, men elsker sitt Garda og til og med tyskerne tross det de gjorde under krigen.
Portovenere står som en fargerik barrikade ute mot sjøen. Sving utom: Hus som sukkertøy langs havna – en mellomting mellom Cinque Terre og bryggene i Bergen.
Høydeskrekk? Piiiittelitt engstelig for smale bruer? Du må gå på én vaier og holde deg i to andre. Klatreparken et sted å teste egne grenser.
Bli kjent:
Acquafredda i Basilicata
Anita Salamonsen og Kjetil Grude Flekkøy
Vi har bodd og reist med familien rundt i Italia over en årrekke.
På Dolcevita.no har vi samlet noen av opplevelsene våre helt tilbake fra 1999, da vi også startet nettstedet.
Siden 2022 har vi hjulpet nordmenn å kjøpe og selge boliger i Italia, gjennom
casaitalia.no
Ved å legge igjen kommentarer, godtar du våre personvernregler.