Fra folk til folk
Sju glass på hvert bord. Et ark med mystiske gårdsnavn, de fleste noe med ”artigianale”. Og hodetelefoner der en engelsk stemme prøver å holde tritt med produsenten på podiet. Han har mye å fortelle. Mens hvitkledde servitører småspringer langs bordrekkene og skjenker i høye stettglass. Det luktes og kikkes, slurpes og smattes om mmmm-es.
Vinaktig øl
Smakene og komplimentene strømmer på. Øl brygget med mais, honning, mandler, kastanjer eller lagret på vintønner. En halvbitter ale, ”Grano alto” byr på kraftig blomsterduft, visstnok fra kornrester fra hvetehøsten. En annen er laget med avdampet sjøvann og skal passe til hummer. Og:
En er lagret på gamle chardonney-tønner – og smaker og dufter som noe midt imellom nettopp øl og vin.
Variasjonen er enorm, og italienerne elsker dem. Dette er vanlige folk som lager noe flott. Øl er blitt en industri som vokser kraftig – og gir ekstra håp og glede i et land som strever.
“Fattig-rester” for gourmeter
Kanskje derfor var også ”Cucina povera”, fattigkjøkken og miljø, et par av de viktigste temaene på messen. En napoletansk gjeng disket da også opp en herlig femretters på billig restemat. Oste-skav i tynne-tynne skiver. Risotto. Friteller og frittata av egg og grønnsaker. En gryterett av korn, granatepler og langkokt kjøtt. Gnocchi. Kandiserte frukter. Brød bakt på mel av svart mais, en slags ur-mais. Og kaker, blant annet friterte, søtede deigstrimler. Helt lekkert, og laget nesten bare av matrester.
Mantraet er at bare fantasien setter grenser. Og at restemat er noe av det mest spennende du kan sette på bordet. Fantastisk.
Tenk om en restaurant hadde turt å sette noe slikt på menyen. Les mer om bruk av rester og mer smak på …..