Toscana

Det bugner av kruttsterke farger i åkeren til PepeRita. Rita er Italias ubestridte chili-dronning – «la regna di peperoncini».

Døden er både makaber og vakker i Italia. Evige, blomstrende påminnelser langs veiene, egne gravbyer og dødsannonser i sirkusstørrelse er bare litt av det døden vises som i Italia. Og så har vi selve dødskammeret på Montenero, da…

Colonnata: – Marmor-fettbyen. Det sies at de hogger like mye marmor ut av Carrara-fjellene hver dag nå, som de gjorde årlig i forrige århundre. Og at folk kommer langveisfra for å spise fett midt oppi steinbruddene.

Isola di Capraia – Ensom øy mot solnedgangen. Det er ikke noe vits i å dra til Sardegna. Her rundt øya Capraia er vannet minst like klart, det er mye roligere og penere og… Vi er enkle og fornøyde, oppsummerer Antonio.

I et par tusen år har de tryllet frem mye flott av figurer, vaser og sjakkbrett av den kleber-myke marmoren i Volterra. Men den eldste kunsten her er Kveldens skygge og ble brukt som ild-rake.

De holder en helvetes fest her hvert år. Eller egentlig to. Men mens Halloween-festen visstnok er verdens største, er klippfisken deres bare djevelsk god.

Når Consiglio di Santis løfter gaffelen etter oliven, er det med forventning og høytid i blikket: De små grønne og svarte fruktene på trærne skal gi olje til brød, koking, salat – og glede. Men først og fremst er olivenhøsten en høytid. Endelig er den her, etter en lang og tørr sommer.

Arezzo – La vita é bella. Arezzo er stedet der Roberto Benigni fant ut at «La vite é bella», møtte sin «Principessa!» og hvor gamlebyen og distriktet rundt kan gjøre deg betatt.

Tøffe gutter leker tøffe leker. Kiting er én av dem. Det ser også latterlig enkelt ut – men det ble en opplevelse et usikkert sted mellom flyving og bunnfiske.

Livorno – Hos ostekutter Bruno. Parmigiano reggiano er bokstavelig talt tung kost: Én ost veier 38 kilo, og ostekutter Bruno elsker å briljere med dem på strak arm. For oss gikk ikke det så bra.

Tårnet i Siena er tøft. Det grenser mot sport. Og så Campo, duomo-krangelen, heste-gudstjenestene – og mer enn en internasjonal touch. Og så palioen, da!

San Galgano – Sverdet i stenen. Eventyret om Sverdet i stenen kan være sant. I San Galgano venter de fortsatt på den som kan trekke sverdet ut av berget.

Marina del Torre di Lago Puccini. Mannen ved havet. Hvis Ernest Hemingway hadde vært fisker, kunne han kanskje sett ut som Luigi utenfor sanddynene ved Pisa. Men den skjeggete gamlingen med kastegarnet…

Få med deg ungene på skattejakt! Så gøy at selv far vil like det! Mottoer og slagord haglet da vi la i vei på tandemsykkel for å oppdage Lucca på en ny måte. Vi visste ikke hvor vi skulle; med oss hadde vi en gps, noen kartkoordinater og et par dansker.

Castiglioncello – Farger, fisk og salte smil. Castiglioncello ligger mellom mykgrønne åser og et blågrønt hav og har vært samlingssted for både skuespillere og politikere. Hit trekker fortsatt folk fra innlandet når de skal nyte livet. En perle på Toscanakysten.

Vi klatret til fjells, 1000 meter opp over Elba, havet og alt det grønne. Selv om det var litt skummelt i starten, var det en fantastisk tur – med servering og 360-utsikt på toppen.

Firenze er kjent for mye, men en by med sine hemmeligheter: Ei ku som terget en baker til døde, et vindu som har stått åpent i over 400 år og en synder som selveste Michelangelo satte i gapestokken. Han står der ennå.

Rull til toppen